Studentdemokratiet består av studenter som deg og meg. Ordet «demokrati» betyr folkestyre; i vårt tilfelle studentstyre. Verre enn det er det ikke. Det er studenter som pitcher ideer, bryr seg om en hjertesak og påvirker til gjennomslag. Det er også studenter som leter etter noen å bli kjent med, eller få erfaring på CVen. Ingen har «POLITIKK & DEMOKRATI» prenta i panna når de begynner. Ikke engang de heavy engasjerte gikk inn for å bli den neste Stortings-influenseren, da de engasjerte seg for første gang. Derimot er det helt avgjørende at nye studenter engasjerer seg og bringer sine perspektiver til bordet, for at VÅR studiehverdag skal fortsette å være som vi vil ha den. Se på det sånn:
Studentdemokratiet fungerer bra som maskinvare, men vi studentene er selve programvaren som trengs for å drive maskinvaren fremover.
Jeg syns det er sykt rart å tenke på at vi er blitt forskningskaniner i disse dager. Det skrives utallige bachelor-, master- og doktoravhandlinger om politiske konsekvenser av sosiale medier og unges manglende engasjement i politikken. Hva skjer egentlig om vi havner i demokratisk underskudd? Vi har noen sterke stemmer i front, men i rekkene bak er det tynt med folk. For få personer deltar i studentsamfunnet, debatter og i arbeidet med å forme vårt fellesskap.
Er det fordi politikk og tiktok er for langt fra hverandre? Er det fordi politikken er for vanskelig å forstå? Er det debattklimaet i sosiale medier som truer oss til stillhet? Er det fordi vi fraskriver oss ansvaret? Det håper jeg ikke. Derfor må vi snakke om studentdemokratiet. Fordi det på utsiden ser ut som et eneste stort ork.
Kanskje trenger studentdemokratiet et imageløft? Ikke for å gjemme bort eller pynte på, men for å gjenopplive fra passivitet, og bringe liv til engasjementet. Denne utgaven er redaksjonens noble forsøk på å gi Sørlandets studentpolitikk- og demokrati et imageløft. God lesning!
.jpg){kind=link}