De beste kunnskapsperlene av faglitteratur kan forbli ukjent for lærelystne studenter, hvis forelesere alene skal håndplukke pensum.
I forrige utgave av Unikum kunne du lese at flere studieretninger på UiA praktiserer en ordning hvor det kun er emneansvarlig som står for å lage pensumlistene. Den ordningen mener Unikum er uheldig.
Forelesere vil ha sterke incentiver for å sette bøker og tekster de selv har forfattet på pensum. Uten å fremstå altfor konspiratorisk, kan forelesere år etter år sikre seg flere hundre solgte eksemplarer hvert semesteret. Det er ikke utenkelig at emneansvarlig kan oppleve et visst press for å sette både venner og kollegers bøker på sine pensumlister.
At forelesere aktivt bruker egen forskning og egne verker i undervisning er å betrakte som en styrke. Da kjenner man stoffet dyptgående, kan komme med detaljerte eksempler og vise til felterfaringer som vanskelig kan leses fra selve pensumteksten. Men den skinnende gode forelesningen faller raskt i kvalitet når krydderet blir til hovedingrediensen. Vi ønsker ikke forelesere som ser seg blinde på eget arbeid, uten å ta hensyn til emnebeskrivelsen eller nyeste forskning.
Innenfor alle fagfelt finnes det en rekke gode bøker og et hav av ulike stemmer som tilbyr ulike innganger til stoffet. Gi oss variasjonen i pensumbøker, hvor mest mulig kvalitet bestandig er det overhengende målet. Ordningen med et studieråd som sitter med siste ord i pensumutvelgelsen, lik den de praktiserer på institutt for religion, filosofi og historie, fremstår for meg som en bedre løsning.
Tekst: Matias Smørvik, ansvarlig redaktør i Unikum
