Leder: studier VS jobb

-Arbeidsgivers forventningspress

La oss snakke om deltidsarbeid. De fleste studenter ser seg nødt til å ha deltidsjobber, enten om det er hver uke, noen helger i måneden, eller kun i ferier. Det er nødvendig for å få endene til å møtes. 

På arbeidsplasser, spesielt der man har en blanding av heltids- og deltidsansatte, møter nok studenter litt press når det kommer til innsats. Selvfølgelig skal man jobbe bra når man er på jobb, men er det rimelig å forvente samme innsats fra deltids- som man forventer fra heltidsansatte? 

Vi studenter er allerede 100% student, og jobb skal egentlig komme etter det. Dette er nok dessverre ikke sannheten for de fleste. For en del så blir nok arbeidsplassen prioritert like mye, eller enda mer, enn studier. Studiestøtten holder ikke til livets opphold, og vi er avhengige av ekstra inntektskilder.  

Er det rimelig å forvente samme innsats fra deltids- som man forventer av heltidsansatte?

Forskning viser at mennesker sliter med å ta konsekvenser, som er langt fram i tid, like seriøst som «akutte» hendelser. Derfor er det nok lett for mange å nedprioritere studier. Utgiftene vi møter i hverdagen, dyre strømregninger, leie, etc., kan føles viktigere enn framtidig bolig eller arbeidsplass.  

Gjør da arbeidsgiverne en god nok jobb med å ta hensyn til studenters situasjon? Møter studenter på forståelse fra arbeidsplassene når de ikke alltid kan bidra med full innsats hver gang de er på jobb? Når man ansetter en student, ansetter man ikke bare til den «25% stillingen», man ansetter noen som kommer til å jobbe 125%.  

Dette resulterer i studenter med jobb OG økt stress. Følelsen av å være utilstrekkelig er en tung følelse å bære med seg, og det kan være et resultat som mange sitter igjen med, når de ikke klarer å innfri arbeidsgivers forventninger.  

Studiestøtte skal hjelpe studenter med å kunne flytte til ønsket studiested og utdanning, til tross for økonomisk bakgrunn og utgangspunkt. Hva skjer når dette fortsatt ikke er nok? Klarer vi å innfri vårt ansvar som studenter når hverdagen er en kamp om neste lønning?