Hvem skal få lov å representere studenter i våre viktigste styrer, råd og utvalg? De erfarne, de frimodige, de nytenkende eller de offensive?
Det hviler selvsagt ikke noe motsetningsforhold mellom disse egenskapene. Likevel var det et viktig spørsmål som Unikums skribent Bastian Wiik stilte i desemberutgaven av dette magasinet. Nemlig hvilke egenskaper som skal vektes når noen velges inn, mens andre bort.
Diskusjonen ble utløst etter at innstillingen til studentrepresentanter i universitetsstyret ble kjent. Valgkomiteen gikk for kontinuitet, og innstilte de som allerede satt der: Christine Alveberg og Kjetil Nyjordet. Spennende emner som Theodor Helland, Ingvild Sommerfelt og Robin Amir Moudnib nådde ikke opp.
STA-leder Kai Steffen Østensen og medlem i valgkomiteen, Kim Richard Henden Klem, engasjerte seg begge i debatten, hvor de proklamerer viktigheten av å kjenne til sakene, prosessene og menneskene. Noe de har rett i. Mye av årsaken til at studentenes makt er så lav som den er, skyldes at hyppige utskiftninger gjør at man sjelden rekker å etterlate seg et politisk fotspor. Der ansatte gjerne velges for fire eller seks år, velges studenter kun for ett år av gangen. Østensen sa det selv slik:
“Selv om det er kjipt at erfarne får gjenvalg, er det også gunstig for studentene på UiA fordi det gir kontinuitet og studenter som kjenner til sakene som diskuteres. Det går selvsagt en grense, men jeg vil påstå at kjennskap til sakene noen ganger trumfer årlig utskiftning – uavhengig av nye perspektiver eller ikke.”
Det bør ikke hvile noen tvil om at de representantene som velges, må være dem som kan gjøre den beste jobben for oss studenter (ikke seg selv). Hvem som har gjort seg fortjent til en posisjon er derfor uvesentlig. Om man har sittet i vervet tidligere må man i enda større grad enn resterende kandidater kunne dokumentere at man har gjort en særskilt god jobb. Kontinuitet er i seg selv ingen egenskap dersom resultatene uteblir.
Grå, men trygg. Slik virket innstillingen til UiA-styret for oss som følger studentpolitikken utenfra. Valgkomiteens kjennskap til kandidatene trumfer helt klart vår. De har gjennomført nøye vurderinger og intervjuer med samtlige kandidater. Opplevelsen fra tilskuerplass er likevel at den føyer seg inn i et mønster hvor valgkomiteer på UiA ikke velger å se helhetlig på hvem som innstilles.
Spredning i kjønn, studieretning, alder, egenskaper og nasjonalitet er etter mitt skjønn avgjørende når mandatet er å være samtlige studenters representant. Å se bort fra helhetlig representasjon, og heller telle plusser og minuser på hver enkelte kandidat, mener jeg har negative ringvirkninger for de ganske ulike studentene man blir valgt til å representere.
Når valgkomiteen heller ikke tar stilling til at mannen de innstilte, også sitter som leder i SiA-styret, altså en gedigen interessekonflikt, er det grunn til å spørre oss om det er slik valgkomiteer skal jobbe i fremover. Den samme tanken fikk jeg i sommer da tre faste og to (av tre) varaer som ble innstilt til læringsmiljøutvalget, alle hadde samme kjønn.
Unikum mener at valgkomiteer må tenke helhetlig. At det ikke finnes rom for å droppe enkelte aspekter når listen settes opp. En innstilling bør være gryteklar anbefaling. Ikke en kladd.
(For dem som måtte lure: Studentparlamentet trosset innstillingen, og valgte Robin Amir Moudnib til universitetsstyret.)
Tekst: Matias Smørvik, ansvarlig redaktør
Vi tok helt klart stilling til at Kjetil var påtroppende SiA styreleder, men mente allikevel han var det beste for studentenes interesse. Han stiller klar på første møte, hva enn viktig som diskuteres. Det er som du skriver veldig vanskelig å sette seg inn i ting, og vi mente det var viktigst å ha noen som var fit to fight.
Det var mange kandidater som aldri hadde vært innom styrer eller utvalg på lavere nivå enn Universitetsstyret også. Erfaring er utrolig viktig i Universitetsstyret. Det er ikke enkle ting som diskuteres.
Theodor Barndon Helland ble innstilt som vara, så vi var enige i at han var et interessant emne, sammen med Ingvild Sommerfelt.
Takk for klargjøring. Det er derimot ikke det inntrykket som etterlates når en leser valgkomiteens innstilling. Der står det:
“Valgkomitéen har utelukkende sett etter de mest egnede kandidatene og ikke tatt hensyn til føringer fra valgreglementet, da spesielt med henhold til valgreglementet § 4.3 som nevner at «Studenter som er representant i UiA-styret bør ikke være representant i følgende organer: … SiA-styret …». Vi føler ikke det er vår oppgave å vurdere dette, og lar det bli opp til parlamentet.”