IRAH
Ned en trapp og inn til et overaskende stort konsertlokale var dette alternativ pop bandet et av de første bandene til å spille på Sørveiv 2017. Stemmen til vokalisten er helt nydelig og musikken får deg til å bevege deg med artistene på scenen. Bandet har ingen kontakt med publikum men Stine Grøns, vokalisten i bandet, har en fantastisk tilstedeværelse. Salen er halvveis full da bandet starter, men utover de første 15 minuttene de spiller fyller det seg mer og mer opp. Innimellom er det vanskelig å høre vokalen over instrumentene, men dette var en intimkonsert som gir oss gåsehud.
Terningkast: 4
Mia Amlie Wright
VIAN
Det er bokstavelig talt høyt under taket i lokalet når VIAN går på på Popup-scenen. Man undres i et øyeblikk om bandet klarer å fylle rommet, men så begynner de å spille. Et bredt lydbilde fra et tight band imponerer, men det er den mektige stemmen til vokalist Elisabeth Mjanger som tar konsertopplevelsen til nye høyder. Hun bruker stemmen for det den er verdt og leker med den som det instrumentet den er. Cellobue på elbass er også et kreativt påfunn som funker.
Terningkast: 5
Ine Rossebø Knudsen
Silver Lining
En herlig liten gruppe på fire som spiller amerikansk folkemusikk. Med kun 30-40 i salen virker Kick plutselig veldig stort og åpent. Dette tok tilsynelatende ikke bandet seg noe nær av. De hadde mye dialog og gjorde konserten litt morsom mellom sangene. Låtene var nydelige, men en smule mye dialog uten å fortelle om deg selv eller sangene.
Terningkast: 3
Mia Amlie Wright
I was A king
Dette powerpop bandet har ingen problemer med å få med seg publikum, men instrumentene er for høye. Det er nesten helt umulig å høre vokalene. Stemmene til de to vokalistene kan høres innimellom, men ikke nok til å få med seg noe annet enn de høyeste tonene eller noe tekst. Biscenen som ligger i kjelleren på Teateret er allerede ganske full før konserten begynner og fyller seg mer og mer gjennom konserten. I publikum kommen en del av essensen av Sørveiv frem. Publikum er en stor blanding av mennesker med forskjellige stiler og alderen er spredd fra 19-20 årene til 60 årene og samtlige er med og rister på hode og foten.
Terningkast: 4
Mia Amlie Wright
Whales & This lake
Det er tydelig at gutta i Whales and this lake er scenevandte karer. Her snakker man sceneshow for alle penga. Vokalist Hans Olav Settem styrer showet med energi herfra til månen. Hans ustyrlige bevegelser og creepy blikk utfordrer hvordan man tradisjonelt skal te seg på en scene, men på en god måte. På et tidspunkt ble også scenen en del av publikum. Låtene er i tillegg fengende og bandet upåklagelig.
Terningkast: 5
Ine Rossebø Knudsen
Vero
Ved første øyekast kan man tenke at Vero er ”nok en blond jente med en gitar”. Stereotypen innfris til en viss grad de første par låtene, men så skjer noe greit uventet. Vero tråkker på loop-pedalen og begynner å beatboxe. En herlig mix av Jarle Bernhoft og Astrid S kommer til overflaten og Vero leverer med R&B-kraft i stemmen. Mellom låtene fremstår Vero som sjarmerende usikker, men med dette esset i ermet trenger du kun å være sikker, Vero. Mer av dette!
Terningkast: 4
Ine Rossebø Knudsen
Get your gun
For en stemme på denne mannen! Og et fantastisk band i ryggen. Det danske dark-rock bandet har trukket til seg en del av byen rockere og klart å trollbinde dem. I en halvfull sal på Kick står nesten alle med øynene lukket i en transe dratt over oss av stemmen til vokalisten og orgelet. Bandet har ingen kontakt med publikum og kan nesten virke som de bare spiller for seg selv. Kanskje de også er i samme transe. En halvtime med dette bandet var ikke nok.
Terningkast: 6
Mia Amlie Wright
Longfield & Super Skeleton
Longfield har begge beina plantet godt i rock-sjangeren, og det er tydelig at publikum fikk det de kom for. Bandet fyller Charlie’s med stødige toner og frontmann Jarle Langåker vet hvordan å lage show. Plutselig synger han energisk ut mot publikum fra toppen av baren og publikum responderer med å synge med. Topp stemning!
Terningkast: 5
Ine Rossebø Knudsen
Farveblind
Ponette
Mørkt, dystert og herlig. Ponette står stødige på Kick-scenen og leverer pop-låter av det tyngre slaget. Vokalist Helene Svaland leverer med engasjement og stødig stemme. Bandmedlemmene står ganske så stivt frem til rundt midten av konserten. Det er først når samtlige bandmedlemmer kjører på med troverdig innlevelse at Ponette skinner som best.
Terningkast: 4
Ine Rossebø Knudsen
The Switch
Dette Indiepop bandet som vant spellemannsprisen i 2015 fyller virkelig scenen med tilstedeværelse og sjarm. Stemmingen til bandet var litt Hanson møter The Who. Her er det gamle og nye fans i publikum som jubler ekstra når de starter på kjente låter. De seks guttene på scenen ser ut til å elske å være der oppe. Vokalisten er virkelig i sitt rette ess og prøver å få med seg publikum til å møte hans energinivå, dessverre fikk de aldri publikum helt med seg gjennom hele konserten. Sangene er fengene og absolutt noe du lett kan få på hjernen.
Terningkast: 4
Mia Amlie Wright
Hanne Mjøen
Norges nye popvidunder leverer helt rått fra scenen på Kick. Selv med minimalt med stæsj klarer Hanne å fylle scenen godt som bare det. Det viser seg også at alt som trengs for å gjennomføre en dansbar, herlig pop-konsert er et band bestående av en trommis og en på synth/track. Less er visst more på den fronten. Men Hanne Mjøen vil vi gjerne ha mye mer av. We just can’t get enough of u…
Terningkast: 5
Ine Rossebø Knudsen
Thea and The Wild
Stemmen til denne jenta er stor og nydelig. I det de begynner å spille dras publikum mot scenen og det er tydelig fans i salen. Kick er godt over halvfull, men ingen tenker på plass. De fleste danser og ingen klarer å holde seg helt i ro. Her kom fansen og de som kanskje ikke hadde hørt dem tidligere før konserten startet. De er fem på scenen med Thea er tydelig i senter, og hun fortjener plassen.
Terningkast: 5
Mia Amlie Wright
Simen Mitlid
Simen leverer sjarmerende låter i både folk- og folkelig stil på Biscenen. Han sjarmerer publikum i senk med sitt herlige, ydmyke vesen. Hadde bare deler av bandet klart å være litt mer presise, hadde konserten nådd enda et hakk opp. Til tross for dette virker publikum fornøyde og Simen troner som Kristiansands nye folk-sjarmør.
Terningkast: 4
Ine Rossebø Knudsen
The Modern Times
På den lille scenen på Charlies får dette rocke bandet på fem knapt nok plass. I løpet av de to første sangene har Charlie godt fra mer enn nok plass til stapp fult. Publikum elsker bandet og tydelig finner enighet i de ganske så morsomme politiske tekstene. Vokalisten er like følelsesflat som Heath Ledger i rollen som jokeren, noe som er med å gi rock bandet en punk feeling. Selv om Charlies er veldig lite passet lokalet perfekt til dette bandet.
Terningkast: 5
Mia Amlie Wright
Jon Olav
Sørveiv, gi denne mannen et større lokale! For at Jon Olav ville ta Sørveiv med storm, det visste vi på forhånd. Charlie’s bar er fylt til randen når han lirer av seg hit på hit og sjarmerer det tett-i-tett-stående publikummet i senk. Er det låtene, er det dialekta eller er det Jon Olavs vesen som gjør det? Vanskelig å si. Det man dog vet er at etter endt konsert så har man samtlige Jon Olav låter klistret til hjernen. Samtidig.
Terningkast: 6
Ine Rossebø Knudsen
I am K
I am K er i en liga for seg selv. Rett og slett et av Norges bedre liveband. Bandet er presise og Oda Ulvøy gjør en formidabel jobb på vokal. Lysshowet er spektakulært og får lille Biscenen til å virke mer som Spektrum. I am K spås en lys fremtid!
Terningkast: 6
Ine Rossebø Knudsen
Sumie
Terningkast: 5
Vera Baklanova
.jpg){kind=link}