Man kan leke moralpoliti og fordømme de som selger sex, men det er ikke opp til andre å bestemme hva som er verdig å selge eller ikke. Man kan ikke forby sex-salg bare fordi man ikke liker det.
I 2008 vedtok den rødgrønne regjeringen den nye sexkjøpsloven som skulle ha som formål å minske etterspørselen av sex-salg og menneskehandel. Loven slo i kraft i 2009, og fra den dag av var det ikke lenger lov å kjøpe en tjeneste som i dag er helt lov så lenge det er gratis.
Prostituerte i hele landet fortvilte. Hva skulle skje med inntekten deres nå? Hvordan skulle de klare å holde seg skjult for en etat som eksisterer for å beskytte borgerne sine, nemlig politiet? Hvilke farlige miljøer måtte de nå oppsøke for å kunne fortsette med arbeidet sitt? Hvordan skulle man nå klare seg, nå som man ikke lenger er beskyttet av loven, men ettersøkt av den?
Forbudet virker mot sin hensikt. Det tvinger kvinner og menn, frivillige prostituerte eller ikke, til å jobbe i det skjulte, og få politiet som fiende fremfor beskytter. Prostituerte som leier en leilighet kan ikke ringe politiet i tilfelle innbrudd eller liknende, i frykt for å bli kastet ut av leiligheten som følge av hallikparagrafen. Utleieren kan bli tatt for hallikvirksomhet om politiet aner at det foregår prostitusjon i en av leilighetene, og den prostituerte blir dermed tvunget til å flytte for at utleier ikke skal bli straffet, selv om utleieren ikke hadde en anelse om hva som foregikk i leiligheten. Dette gir svært usikre og farlige rammer for prostituerte. Politiet burde, som for resten av oss, være til for å hjelpe, noe som er umulig når prostituerte må gå i skjul fra dem.
Vi er nødt til å føre prostitusjon frem i lyset. På den måten kan politiet enklere kartlegge menneskehandel og prostituerte som jobber mot sin vilje. Forbudet har ført til at prostitusjon forekommer i usikre miljøer som mørke sidegater og hemmelige bordeller. Dette har ført til at politiet først må bruke unødvendige ressurser på å kartlegge hvor det bedrives prostitusjon, for så å kunne etterforske mulig menneskehandel og uverdige arbeidsforhold. En lang prosess som kunne vært forkortet ved å tillate bordeller. Ved å tillate bordeller vet politiet hvor det meste av prostitusjonen foregår og kan gå direkte på etterforskningen. På bordeller vil de prostituerte også få oppfølging og hjelp om det trengs, og regelmessige helsesjekker må være et must. På den måten sikrer vi best mulige og mer sikre omgivelser for de prostituerte. For en ting må man ha klart for seg; prostitusjon vil alltid forekomme, og man kan ikke nekte kvinner å gjøre hva de vil med kroppen sin bare fordi man ikke liker det. Det er ikke opp til meg, deg og minst av alle, staten å leke moralpoliti ovenfor voksne menneskers liv. Ønsker man å selge kroppen sin skal man få lov til det. Dette er en frihet som begrenses av sexkjøpsloven i dag.
Ved oppheving av sexkjøpsloven vil man likestille prostitusjon med et hvilket som helst annet yrke. Prostituerte vil måtte skatte av inntekten sin, skaffe seg helseforsikring og i tillegg være beskyttet av Arbeidsmiljøloven. Hvert år bruker nordmenn omkring 1,2 milliarder kroner på prostitusjon. SSB anslår at staten årlig taper 400 millioner kroner som man kunne tjent inn om man legaliserte og skattlagte det. Dette er et enormt beløp som kunne vært brukt på viktige saker som opprusting av skoler og sykehus, gitt en mer verdig eldreomsorg eller bygget bedre og sikrere veier.
Agder FpU ønsker, i tråd med over 150 organisasjoner verden over, en oppheving av sexkjøpsloven og hallikparagrafen. Sex er lov så lenge det er gratis og mellom to samtykkende personer. Sex er også for mange et grunnleggende behov, og det står til og med i menneskerettighetene at alle mennesker har rett til å ha sex med den de vil så lenge det er samtykkende. Hvorfor skal man da ikke kunne tjene penger på en tjeneste som er helt lovlig?
Man er nødt til å forstå hva prostitusjon faktisk er. Det er ikke salg av seg selv en driver med. Det er salg av en tjeneste. En tjeneste som i alle tilfeller hvor det er samtykkende, kun er god og positiv. Man har lov til å selge mat, drikke og husly som er grunnleggende behov hos mennesker, og da burde man så absolutt ha lov til å selge personlig nærhet som for de aller fleste også er det.
Vista Analyse kan påstå at sexkjøpsloven har fungert som bare rakker’n, men når 150 organisasjoner verden over og de som selv jobber med sex-salg påstår det motsatte er det ingen vil i mitt hjerte hvem jeg stoler mest på.
Silje Flaten Haugli – send e-post
Styremedlem
Agder FpU
Foto: www.dagbladet.no / Pressebilde
Når politiet og forskning sier at sexkjøpsloven fungerer, og når eksprostituerte forteller at loven er det mest essensielle et land kan gjøre mot prositutsjon… ja, da lurer jeg på hvor du får faktaen sin fra. Mesteparten av argumentene dine er blitt “motbevist”. Og det er de samme som går igjen og igjen. Jeg anbefaler deg å lese litt mer om emnet. Se for eksempel Brennpunkt- dokumentaren “Fortell og forsvinn”, eller les boken “Halve Himmelen”.
Når du tilsynelatende tror at flesteparten av prosituerte gjør dette frivillig, ved å trekke frem en påstand om “myten om den lykkelige hora”, så usynliggjør du 90 prosent av alle prostituerte som tvinges inn i dette. 90 prosent av prostituerte i Norge er utelandske som er tvunget inn i prostitusjon, ofte siden er var barn. De isoleres fra omverdenen slik at de ikke har kontakt med andre mennesker enn hallik. De har liten mulighet for å rømme eller anmelde. Ofte mishandles og misbrukes de av bakmenn. Det hele starter med at de blir lovet jobber i restauranter, som dansere, etc. Mange forteller om at når de har klart å rømme til politiet, sender politiet dem tilbake i prostitusjon, fordi politiet er med på det. Dette kan overhodet ikke sammenlikned med den frivillige norske prostituerte som både er priviligiert og som beskyttes av norske rettigheter.
Sex er ikke arbeid. Sex kan aldri sidestilles med andre yrker, fordi det er noe genuint annet enn vanlig arbeidskraft! Å selge kroppen sin er å selge sin verdighet, subjektivitet og egenrespekt. At menneskekroppen skal være til salgs i det hele tatt, er for meg absurd. Menneskekroppen er ikke et objekt eller et middel for andres mål.
Det rette ordet for denne typen “arbeid” kalles å være en slave! Og i dag selges 27 millioner kvinner som slaver på et verdensmarked, som er mer enn den svarte slavehandelen i forrige århundrer. Du lurer deg selv og alle andre ved å hevde at de selger kroppene sine frivillig.
Sex er ikke en menneskerettighet. Veldig mange forsvarer legalisering av sexkjøp ved at menn har en eller annen slags “rett til sex” (jf Mads Larsen sin kronikk om bordeller). Men vi har faktisk en menneskerettighet som sier at alle har rett til frihet, og rett til å bestemme over sin egen kropp. Disse prostituerte gjør ikke det, de eier ikke sine egne kropper.
Men de få som selger sex frivillig, DET er jo helt lovlig. Alle har jo frihet til å selge seg selv. Men det bør IKKE være en frihet å kunne kjøpe andres kropper!
Her har du forresten noen av svarene svensk politi har blitt møtt med da de har arrestert horekunder:
“Many times I get the question about what the sexbuyers say when we arrest them. What’s their excuse? It’s a good question but the answer is quite frightening. Over the years the Prostitution Unit has arrested hundreds of sexbuyers. Here are the most common excuses we get from these men about why they bought sex;
1. “My girlfriend is pregnant so we don’t have an active sexlife right now.”
2. “I’ve been married to my wife for such a long time now; we don’t have sex anymore.”
3. “Me and my girlfriend had a fight.”
4. “This was just an exciting thing to do. I simply had to try it.”
5. “I have a fantasy which I’m too afraid to suggest to my partner.”
There are also some excuses that we hardly never hear. Unfortunately these arguments are commonly used in the public debate as an excuse to legalize the buying of sex. These are;
1. “I’m a very lonely man and I cannot get laid in any other way.”
2. “I’m too ugly to get sex for free.”
3. “I have a physical disability which means I must pay in order to get any sex at all.”
So my conclusion is simply that men who buys sex simply thinks of noone else but themselves. For them it’s about satisfying their own sexual desires and by paying for sex they are degrading a human being to a simple commodity that can be bought and sold. With this way of thinking it’s easier to understand why Sweden includes prostitution as a part of men’s violence against women.”