Hei! Jeg heter Thorgeir, og er til våren forhåpentligvis ferdig med min første bachelor. Jeg sier min første, fordi jeg elsker å være student. Dette fordi det er en uhøytidelig tilværelse hvor man får tid og rom til å engasjere seg fra alt fra kor til lacrosse til børsgruppe til studentpolitikk med alt mellom. Jeg liker å si at studenttilværelsen er det beste som har hendt meg, uten å helt forstå ordene mine.
Som tidligere leder for to aktive foreninger og engasjert innen studentaktivitet, ser jeg en litt grå virkelighet her i Kristiansand. UiA fikk universitetsstatus i 2007, og slo sammen forskjellige institusjon på Sørlandet, og har siden den tid vokst mye. Studentene på Sørlandet virker fornøyde, og er aktive ved siden av studiene til en viss grad. Vi har over 60 foreninger og linjeforeninger som dekker alt av det du kan interessere deg innen. Om det er noe som mangler, fikser STA og VT midler til at du kan innføre det du savner. Sørlandet har rikelig med utmark og turområder, volleyballbaner og idrettsarenaer. Fortsatt savner jeg engasjementet man ser i Trondheim, Bergen og Ås. Kristiansand har absolutt studentmassen til å kunne måle seg med de byene, men det virker som sørlandsidyllen ikke virker i vår favør.
- Les også: Engasjer deg i studentaktiviteter!
For rundt et år siden ble jeg aklamert leder for UGA Studentfestivalen i Agder, som eneste søker. Festivalen har som mål å nå ut og berøre alle studentene på Sørlandet gjennom kulturelt, faglig og sosialt innhold, og tar direkte inspirasjon fra UKA i Trondheim og Ås. Som leder her, får du direkte ledererfaring over en stor gruppe mennesker, samtidig som du jobber sammen med de mest engasjerte innenfor dette feltet på privat og offentlig plan. Stillingen ble utlyst på tvers av alle høyskolene i Agder, og var åpen for omtrent 13.500 studenter til å søke på. At jeg som eneste søker får hele denne rollen uten kamp, virker for meg absurd. Vi har fakulteter som har studenter som burde slåss for en slik mulighet.
Uten å gå for mye inn på mine egne demoner rundt UGA, har jeg spekulert rundt hvorfor jeg ikke møtte flere konkurrenter til dette unike vervet. Jeg ser disse mønstrene rundt omkring ellers på campus, hvor foreninger sliter med å rekruttere eller å finne en leder. Det virker som at studenter på Sørlandet frykter ansvar, og heller vil jobbe deltid fremfor å være aktiv i en forening.
- Les også: Engasjement gir jobb
Det vi mangler her på Sørlandet er et studenthus som kan gro fram essensen ved å være student. Dette huset må være åpent for alle studenter, uansett interesse, forening og fakultet, for å kunne fostre fra engasjementet rundt å skape og drive noe stort. En storscene, en kafé, en restaurant, en platebar, en pub, et diskotek. Dette er alle ting som jeg tror og håper vi studenter gledelig hadde drevet selv, man ser jo allerede at engasjementet på ØstSia og Bluebox er der, så hvorfor ikke ekspandere. Foreningene kan drive egne foreningsrom, hvor de har sine arrangementer, sammenkomster og kultur. Det gir et nytt nivå av tilhørighet man så gjerne trenger på et stort og nytt universitet. Noe som får deg til å forlate den lille hybelen hver dag for å møte din egen familie i din forening. Eller kanskje det er drømmetenking?
Jeg ser jo de praktiske utfordringene ved å utføre et slikt prosjekt. Hvem skal få være med, hvem lager regler, og er det egentlig riktig? Vi universitetsstudenter skal jo etter et par korte år i forelesningssalen ut i arbeidslivet. Er det da vits å ha mere støy rundt den travle og stressende hverdagen? Jeg er jo selv bevisst over at det ikke har gått så bra med alle fagene jeg har tatt, og mye av grunnen er annet engasjement. Det krever mye å engasjere seg i ting, og min sak er at det er verdt det. Jeg er jo tross alt deltids student, og heltids engasjert.
De fleste studentene jeg har pratet med har en deltidsjobb ved siden av studiene. Det er jo produktivt bruk av tid, hvor folk sin regel sitter igjen med konkret erfaring, penger ikke minst. Ved å engasjere deg kan du skreddersy din erfaring, ditt utbytte og gjøre deg langt mer attraktiv på veien til en spennende karriere du selv former allerede som student. Dette er desto mer attraktivt nå som vi går inn i et usikkert og rystet arbeidsmarked som følge av global pandemi. Praktisk erfaring med mennesker vil være uvurderlig. En erfaring som ikke er dreven av penger eller karakterer, men av viljen din til å utvikle deg selv, og lage noe sammen med andre studenter på tvers av hjemby, fag, interesser og favorittpils.
Så kanskje jeg skjønner mine ord. Studenttilværelsen er det beste som har hendt meg fordi den har gitt meg rom til å tenke, utvikle meg selv og lære hva jeg faktisk liker og ikke liker. Det har gitt meg en familie, noen å snakke med alt om, for ikke å nevne venner for livet. Jeg går inn i arbeidslivet med et bredt og stort nettverk med muligheter jeg for fire år siden ikke så for meg. Alt som resultat av mitt valg å være deltids student, og heltids engasjert.
Leserinnlegg
