Hvem: Unni Langås Stilling: Professor Du finner henne på: Institutt for nordisk og mediefag Underviser i: Humaniora, litteraturvitenskapelige fag og nordisk litteratur
For Unni Langås er det å passe barnebarna den aller viktigste hobbyen. I andre rekke kommer de mange USA-turene, ski-løyper, pianospilling og de fem bøkene hun i skrivende stund jobber seg gjennom.
I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Unni Langås. Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første studieår til de som tar master- og doktorgrad. Fagene handler i hovedsak om å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid og frem til i dag.
Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer ikke alltid av seg selv:
– Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg er engasjert i det jeg gjør, sier hun.
– Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og andre visuelle virkemidler også.
– Hvorfor brenner du for faget?
– Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg selv, om andre kulturer, om andre mennesker.
En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten, før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og undervisning – en dag kan for eksempel bestå av undervisning og den neste av forskning, som i Langås sitt tilfelle betyr å skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe hjemme også.
– Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret, hvis jeg har lov til å si det, innrømmer hun.
Noen faste
– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?
– Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og Herta Müller.
– Beskriv studentene dine med tre ord?
– Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter til de få som tar doktorgrad. Med det sagt lander jeg på forskjellige, inspirerende og engasjerte.
– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?
– Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole. Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra 2007 ble UiA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg å jobbe her.
– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?
Hun krysser armene.
– Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da?
Ler godt.
– Hvilken bok leser du nå?
– Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm, som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå:
«Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal
«Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen
“Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman
“Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth
“The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas
– Hva er din styrke som foreleser?
– Jeg snakker klart og tydelig, tror jeg.
Ler godt igjen.
– Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene, og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen.
– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?
– Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano.
– Hvor går drømmereisen?
– Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte. «Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i Europa eller USA da.
Tekst og foto: Levi Jansen
