Lider du av FOMO?

Et sentralt tema blant studentene forrige semester var ensomhet og psykiske helseutfordringer. Nedstemthet, stress, depresjoner og angst er noen av de utfordringene studentene rammes av og som reduserer livskvaliteten.

Jeg har skrevet masteroppgave om friluftsliv og psykisk helse, og et av de mest sentrale funnene viser at mennesket har et grunnleggende behov for helsefremmende relasjoner, hvilket betyr at man har behov for å føle en tilhørighet til det samfunnet man er en del av. Det er dermed forståelig at studenter fra tid til annen opplever perioder med nedstemthet og mangler tilhørighet til sine medmennesker. Spesielt når man bruker mer tid på å kommunisere med vennene sine gjennom sosiale medier, enn å være sammen på ordentlig. For alt skal enten snappes, instagrammes eller tweetes om. Har du ikke filmet hele konserten på storyen har du heller ikke vært der, og mister du ”streaken” på Snapchat, da er det krise.

Fear of missing out (FOMO) er en mental tilstand på god vei til å ta over livene våre.
For la oss være ærlige med oss selv; glemmer vi mobilen hjemme føler vi nærmest at vi mangler en kroppsdel. Mobilen har blitt en del av oss og vi har alt på mobilen. Mobilen er livet. Om du blir bedt om å legge den fra deg en liten stund, skriker abstinensene høyt og du bare MÅ innom å sjekke alle sosiale medier en gang til – i tilfelle noen har sendt deg noe. For responsraten må være høy. Misforstå meg rett, jeg svever i FOMO boblen jeg også, men hva er vi egentlig redd for å gå glipp av?

Det er urovekkende når man hører historier hvor man føler seg ensom, selv om man daglig snakker med vennen sine på en av mange sosiale medier. Selv om kvinner er flinke til ”multitasking”, viser erfaringer likevel at det ikke er mulig å holde samtalen i gang om man sitter med nesen ned i mobilen. Du oppdateres riktig nok gjennom sosiale medier, men det er ikke nødvendigvis det som er viktig. Er man sammen med andre mennesker, fortjener egentlig disse menneskene vår fulle og hele oppmerksomhet. Jeg vil tro at vi går glipp av flere av de gode samtalene inne i denne FOMO-boblen, og jeg vil tørre å påstå at vi har latt mobilen ta for stort grep om hverdagen vår og at vi er blitt alt for avhengig av den. Denne frykten for å gå glipp av noe og hele tiden gå på vent, stresser faktisk hjernen mer enn hva tannverk gjør.

Jeg ønsker dermed at vi alle skal ta ett oppgjør med oss selv. Hva er det som betyr mest for hvordan vi har det med oss selv? Er det mobilen eller sosialt samvær? Kom deg ut av boblen, legg igjen mobilen hjemme om du skal ut å gå en tur. Kom deg ut av boblen og ha øyekontakt med vennene dine når dere møtes. Kom deg ut av bobla og prøv trives i ditt eget selskap. Vi kan ikke la FOMO ta større grep over vår hverdag og det er på tide å ta livene våre tilbake.

Ensomhetsproblematikken kan ikke løses på én enkelt måte, men den kan bedres med enkle grep. Den beste tiden er den du deler med andre, og med det vil jeg oppfordre alle til mobilfri tid på lik linje som internett-tid da vi var små. En time om dagen er godt for magen. Eller noe sånn. Noen må i alle fall begynne og denne oppgaven gir jeg deg!

Tekst: Birgitte Kalvatn, Velferdsansvarlig i STA