dans i Toulouse

Livet i Toulouse er søtt, surt og salt. Den rosa by er varm både i vennlighet og celsius, men å penetrere den franske livsstilen og et slitsomt byråkrati er vanskelig. Svetten renner nedover ryggen fra mai til september, og det er ingen mangel på konserter, utstillinger eller annet påfunn for å holde pulsen oppe. 

Toulouse kan deles opp i tre ringer: Indre, midtre, og ytre ring. 

Indre ring er nydelig: Her finner du de vakre bygningene, historien, arven, kulturen, og hele byen er kompakt. Nesten fullstendig uten turistfeller. Kaféene og restaurantene er mange, samt butikker fra store kjeder til lokale perler. 

Midtre ring er styggere: Der er bygd store kommunistblokker side om side med det skjønneste lille huset. Skjønnheten og udyret. Det gjør det heldigvis mulig å bo billig utenfor støyet, men rett på dørstokken til sentrum. 

Ytre ring varierer: Noen områder i nord på vei mot flyplassen er pene, mens Bellefontaine i vest er byens kvise. Her begynner byen å grense ut i forstader: Veldig typisk for Frankrike, uvanlig for Norge. 

Universitetet Jean-Jaurés (tidligere Le Mirail) ligger 20 minutt med metro fra sentrum i området Mirail. Dette er avdelingen for humaniora og kunstfag, og er en del av det større Université de Toulouse. Det er et enormt spekter av fag ved Jean-Jaurés: Alt fra katalansk språk til stilanalyse i film. Avdelingene Capitol og Paul-Sabatier tilbyr ingeniørstudier, helsefag, økonomi og politiske studier. 

Campus Jean-Jaurés i Toulouse
En rolig sommerdag på campus Jean-Jaurés. På en skoledag vrimles det langt mer. Foto: Pål Øymoen

Jean-Jaurés sin akilles-hel er elendig organisering. Hos UiA kan all registrering gjøres hjemmefra. Ved Jean-Jaurés gjøres alt på papir, i møter, på campus, utelukkende på fransk. Heldigvis finnes det to reddende engler; Valérie Morin og Sandra da Silva Teixeira. Disse Erasmus-koordinatorene er profesjonelle, hjelpsomme, og praktiske i en verden av surr, klabb og babb. 

Byen Toulouse er hva man faller for. Aller første kvelden kikket jeg forfjamset på telefonen da en fransk kvinne spurte meg: «Do you need any help?» Vips, så var fordommene om at franskmenn kun er fiendtlige og aldri prater engelsk knust. 

Byråkratiet tester tålmodigheten. Fire uker inn i studietiden fikk jeg denne eposten: «Administrasjonen har glemt å registrere deg, vennligst gjør det på egenhånd.» 

Jeg håper allikevel, kjære leser, at dersom du vurderer utveksling så lar du ikke dette stoppe deg. Disse prøvelsene har gitt meg en høyt verdifull lekse: Hvordan leve i Frankrike. Det er annerledes, enten vi innrømmer det eller ei. 

De lyse siden av livet i Toulouse? Å bo i Toulouse er å bo i en by som er: Vakker, stor men kompakt, ren, ryddig, trygg, varm, dannet, vennlig, velkommende, aksepterende, reflektert, grønn, økonomisk, søt, rosa og så mye mer. 

Toulouse er en by å bli glad i, og en by å savne. C’est la vie. En fait, c’est la vie en rose. 

Pont St. Pierre i Toulouse
Fotogene Pont St. Pierre med det Toulousanske flagg (rødt og hvitt) hengende fra broa, og utsikt til Église Saint-Nicolas. Foto: Pål Øymoen

Forfatter

, , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.