Visste du at du kan torturere deg selv med forelesninger på universitetet foruten på ukedagene? UiA arrangerer nemlig «Lørdagsuniversitet». Hva er det? I tillegg til en kort beskrivelse av arrangementet ønsker jeg også å skrive en anmeldelse av det nest siste: «Vår nye statsmakt: Algoritmene».
Lørdagsuniversitetet er som nevnt et arrange- ment av UiA. Arrangementene denne høsten har blitt arrangert hver lørdag i Kristiansand fra den første lørdagen i september til og med første lørdag i desember. Universitetet arran- gerer også «Lørdagsuniversitetet» i Arendal, Grimstad, Flekkefjord, Mandal og Risør med ulike tema, noen ganger gjentagende ved de ulike plassene. På nettsiden til UiA skriver de følgende:
«Lørdagsuniversitetet i Kristiansand er et til- bud med populærvitenskapelige foredrag av forskere ved Universitetet i Agder. Aktuelle tema blir presentert og diskutert i en uformell setting.»
De ulike temaene som har vært aktuelle i høst var for eksempel: «Bak sinnets slør», «Idrett som en inkluderende arena i samfunnet», «Magiske skåler fra Irak …», «Hva er meningen med klassisk figurativ kunst?» og «Oppdrag: Operasjon bærekraft».
Det er altså tema som spenner alt ifra nevrovitenskap, til idrett, til historie, til kunst og til syvende og sist: politikk. Selv om det er et fåtall av de faglige temaene som er klart definert politisk er alle temaene samfunnsaktuelle i dag.
Dette er altså et arrangement for samfunnsengasjerte nerder, inkludert meg selv.
Vår nye statsmakt: Algoritmene
Før jeg kom til arrangementet hadde jeg gjort meg noen tanker og spørsmål angående tema: hva er en algoritme, og hvilken funksjon har den? På hvilken måte er en algoritme relevant for meg?
«Vår nye statsmakt: Algoritmene» ble arrangert 20. november i Teateret i sentrum av Kristiansand. Foredragsholderen for temaet er Morten Goodwin, professor ved Institutt for IKT og nestleder for «Centre for Artificial Intelligence Research» ved UiA. Med 15 års akademisk erfaring har professoren over hun- dre fagfellevurderte artikler, mange populærvitenskapelige foredrag og boken «AI – myten om maskinene» i ryggen.
Temaet for Lørdagsuniversitetet 20. november er høyst aktuelt for veldig mange da de aller fleste av oss benytter oss av algoritmer hver dag, flere ganger daglig. TikTok for eksem- pel, benytter seg av algoritmer i en ekstrem hastighet og presisjon for å finne ut hvordan
applikasjonen kan appellere mest mulig til deg som bruker. Bruker du noen ekstra sekunder på en TikTok? Tar du en titt på kommentarfeltet eller en titt på profilen bak TikTok-en du ser? Hva skjer egentlig da?
Bak disse algoritmene står store tech-firmaer som gjerne vil ha din oppmerksomhet. Disse techfirmaene konkurrerer om din oppmerksomhet, og når de gjør det er det mulig å se på det slik at det oppstår en slags «oppmerksomhetsøkonomi». Kan dette være problematisk?
Det finnes selvfølgelig også positive sider ved algoritmer, hvor de kan hjelpe oss for å forbedre hver- dagene våre, enten som syk eller gammel, svak eller lat. Spørsmålet blir da – hvordan bruker vi disse algoritmene? Om algoritmene anvendes helt feil er det mulig å trekke paralleler til en dystopisk novelle, men anvendes de riktig kan vi kanskje nærme oss en utopi ved hjelp av algoritmene. Hva fører til dystopien? Hva stopper oss fra utopien? Kanskje kan arrangementet gi en pekepinn.
Det var ganske stor interesse for arrangementet, hele intimsalen på Teateret ble fylt. Jeg dro dit sammen med min kollega og kompis Adrian McAllister. Det må nevnes at vi må ha senket aldersgjennomsnittet på arrangementet noe. Etter en kort og grei innledning, initierte
den velkente professoren kontakt med pu- blikum. Publikum responderte etter et lite brekk, og professoren gikk inn i tema. Han definerte først algoritmer og kunstig intelligens, hvor algoritmer ble definert
som et dataprogram med en spesifikk funksjon. Kunstig intelligens ble til en spesialisert algorit- me. Deretter ble vi tatt tilbake til ungdomskolen; professoren minte oss om den tredelte statsmak- ten og den «fjerde statsmakt». Til slutt nevnte han det som han mener vil bli den femte statsmakt: algoritmene.
Hvorfor? Professoren presenterte flere eksempler hvor han viste hvor inngripende algoritmene er i vår hverdag. Et litt rart eksempel på dette var da han selv hadde søkt etter restauranter i Kristiansand på Google. Det som hadde dukket opp var tre restauranter som spesialiserte seg på fisk. Han nevnte at han var glad i fisk, så det var en mulig sammenheng. Dette var likevel bare et lite, kanskje noe betydningsløst eksempel. Et annet eksempel som professoren nevnte var påvirkning av stortingsvalg, noe som selvfølgelig vil ha en mye større betydning enn hvilket dyr du har bestemt deg for å spise. Hvis man tar det han nevnte litt videre, kan man for eksempel tenke at Facebook og Googles algoritmer holder tilbake informasjon om et parti mens et annet parti blir fremhevet.
Det er det store problemet med algoritmene, hvil- ket kom frem i løpet av arrangementet. De tar vekk din mulighet til å ta frie valg; gitt at man aksepterer premisset om at vi tar frie valg i utgangspunktet. Algoritmene er så «utspe- kulert» at de presenterer de valgene du har mulighet for å ta, som valg du «tror» du tar fritt. Lik som eksempelet med fiskerestaurantene. I dette tilfellet vet vi at det finnes flere alternativer enn fiskerestaurantene,
