Jesper Mørch er dyslektikeren som ble bibliotekdirektør. Som dansk sjef sa han «Farvel» til alle sine ansatte den første tiden i Norge, men la vekk denne vanen da han fant ut at nordmenn forsvinner lydløst ut av kontorene sine når arbeidsdagen er over. Han er fan av kunstig intelligens, og mener at studenter også kan dra stor nytte av denne ressursen – uten å bli tatt for plagiat.
Jeg sitter på kontoret til Jesper Mørch med en rekke spørsmål. Han har tidligere fortalt meg at han har dysleksi, og jeg hører på språket hans at han kommer fra Danmark. En av hans kollegaer har opplyst meg om at han er begeistret for kunstig intelligens som verktøy i læringsprosessen. Alt dette vil jeg vite mer om! Jeg spør han først om dysleksien, og Jesper forteller at den på mange områder har gitt ham fordeler.
– Jeg lærte å lese da jeg var 11 år gammel, noe som er sent. Da knakk jeg koden. Så gikk det unna. Jeg leste som en gal, mine foreldre hadde en rikholdig bokhylle. Slik bygget jeg opp et ordforråd. Når jeg skal skrive et ord har jeg et bilde av det, hiver det inn på min mentale netthinne og skriver det ned. Jeg har aldri likt å skrive folks navn, for de har jeg ikke et bilde av fra før av på netthinnen.
Jesper nevner at det faktisk er lettere å være dyslektiker i Norge enn i Danmark, for bokmål er mye enklere å skrive enn dansk! Det vi skriver i Norge, er også det vi sier. Slik er det ikke på dansk. Han forteller meg at å ha dysleksi har dessuten gjort det lettere å få korrektur på egen tekst:
– Da jeg var barn, var det min mor som leste korrektur, da jeg ble eldre min samboer, og hvis noe skal sendes ut nå, får jeg noen til å lese over det. Jeg gir alltid tekster fra meg i en tidlig fase. Derfor er en tekst for meg ikke noe personlig. Det er et arbeidsdokument, som vi arbeider videre på, og som jeg lett kan levere fra meg. Hvis du kan gjøre min tekst bedre, så gjør gjerne det.
Jesper forteller at dysleksien hans har gitt han lite eierskap til tekstene han skriver. Han har lært seg å hente kompetanse fra andre, som kan hjelpe han til å gjøre teksten sin enda bedre. Dette mener han er viktig lærdom som leder:
– Når jeg sitter her som bibliotekdirektør, så har jeg mange mennesker rundt meg som er mye bedre enn meg på en rekke områder. Hvordan kan jeg utfylle deres kompetanse med min?
Og nå er vi inne på hvordan vi kan optimalisere egne tekster, og studere bedre. Jesper mener nemlig at kunstig intelligens er et svært viktig verktøy for studenter:
– ChatGPT kan være en kjempehjelp hvis du står fast i noe du ikke forstår. Da kan du skrive inn i programvaren: «Kan du forklare Niklas Luhmanns systemteori til en 15-åring?» Eller hvis det blir for vanskelig: «til en ti-åring?» På en slik måte kan man bygge ny viten innenfor fagfeltet.
Jesper skulle ønske at kunstig intelligens fantes da han selv var student ved universitetet.
– Jeg startet på makroøkonomi, fordi jeg hadde en handelseksamen fra videregående. Da jeg kom på universitetet, var det kun undervisning på såkalte «bevis» innenfor matematikken. Bevis er kjeder av logiske slutninger som med utgangspunkt i aksiomer leder til det man kaller teoremer, forklarer Jesper.
– Jeg strevde med disse bevisene. Dette gjorde at jeg bestod de andre fagene, men ikke matematikken… Tenk om jeg hadde hatt en ChatGPT jeg kunne ha spurt!
Jesper mener at bruk av kunstig intelligens rett og slett handler om å bli bedre versjoner av oss selv. Den kan brukes på flere områder hvor man i dag ikke har tilstrekkelig med ressurser:
– Kunstig intelligens kan være til hjelp for lærere, for eksempel. Det er vanskelig å gå i dialog med alle elevene og hjelpe dem samtidig. Tenk å kunne bygge en avatar man kan diskutere faget med! Si til avataren: Teknisk sett kan vi lage en slik i dag. Eldre som sitter alene hjemme kan også ha glede av å prate med en avatar. De kan lytte til en podkast, og etterpå diskutere med en avatar innholdet i podkasten. Jeg interesserer meg mye for Romerriket, tenk når jeg blir gammel om jeg kan snakke med Caesar , Caligula eller Nero via en avatar!
En ting Jesper savner fra kunstig intelligens, er en ChatGPT som kan lese korrektur på tekster for studerende:
– Tenk om man kunne lage en chatbot man kunne sende tekster til, som norsk som andrespråk, tenk hvis en chatbot kunne gå inn og veilede for å gjøre teksten bedre. Men dette vil jo komme etter hvert. Word har allerede begynt å skrive forslag og rette setninger, for eksempel.
Jesper kommer med et hjertesukk når det kommer til norske studenters søknadsskriving. Her kan man gjøre noen få grep for å bli bedre i søkeprosessen:
– Jeg har lest mange hundre søknader som bibliotekdirektør. De fleste søknadene er dårlige til å forholde seg til den stillingen de har søkt på. Nordmenn skriver en prosatekst over sin CV. ! Jeg skal ikke bruke din CV til noe som helst. Som søker skal du koble hvilken person stillingen etterspør, og den kompetansen du har på din CV. Først og fremst er det noen arbeidsoppgaver som skal løses. Hvordan passer din kompetanse inn i disse arbeidsoppgavene? Hvis det ikke er match med alle, kan man ringe en kontaktperson og spørre hvilke arbeidsoppgaver er de tre viktigste? Så kobler du din kompetanse på disse tre. Hvis du klarer dette, kan jeg nesten garantere deg at du kommer til intervju.
Til slutt spør jeg han om han har merket noen kulturforskjeller mellom dansk og norsk kultur etter sine ni år på norsk jord:
– De er store. På overflaten synes de ikke, og jeg har skjønt at det er store forskjeller internt i Norge også. Noe jeg har tenkt mye på, er at dansk og norsk er så likt. Selv om vi leser det samme språket og leser hverandres forfattere, så merkes likevel forskjellene på lunsjrommet. Jeg mangler de siste 40 års kultur fra Norge! Kollegaer diskuterte film, TV, serier, og jeg måtte bare gi opp. Det har skjedd mye i Danmark på ni år også, så jeg kjenner ikke kjendisene lenger. Derfor går det heller i nyheter, dokumentar og sport. Før pleide jeg å si «Farvel» til alle mine medarbeidere, helt til jeg skjønte at alle de andre bare gikk. Selv om det gjerne sies det er deilig å være norsk i Danmark, synes jeg faktisk at det også er deilig å være dansk i Norge.
Takk til Jesper som stilte opp til intervju, og som gjorde meg klokere på kunstig intelligens, dansk-norske kulturforskjeller og søknadsskriving!
