Secret Garden på Kilden,
17. mars 2012
At Rolf Løvland er en stor komponist, hersker det lite tvil om. Med låter som «You raise me up» og to eurovision vinnerlåter på merittlisten, var det ikke uventet at spenningen og forventningene lå høyt, allerede i køen inn til konsertsalen i det spektakulære kulturhuset, Kilden. At han, og flere andre i gruppen har sine røtter i Kristiansand, var heller ingen ulempe for publikum. Applausen stod i taket da fiolinisten, Fionnuala Sherry trådde frem fra et røykfullt lokale, og ut på en veldreid og imponert belyst scene. Dama har tæl, hun får fiolinen frem i lyset, og møter publikum med stor ydmykhet.
Første låten satte i gang tårekanalene hos meg, samt sørget for høy «gåsehud-faktor», og flere tilfredse sukk la seg over salen, nærmest umiddelbart. Karamellen som de fleste ventet på, måtte man ikke vente lenge for å høre. Andre låten ble nemlig den velkjente «Nocturne». Om dette var noe sjakktrekk, tviler jeg sterkt på. Oppbyggingen av låtene var vimsete og utradisjonell, og showet endte på ingen måte med et «brak».
Med gjestevokalist Espen Grjotheim, kjent fra ymse musikaler, hevet konserten seg. Grjotheim fremstod selvsikkert, med klar stemme og en ubeskrivelig innlevelse.
Med flotte selvfotograferte bilder av fryste blomster, på overhead i bakgrunnen, tok Secret Garden oss med på en visuell reise, som funket som en rød tråd gjennom hele konserten.
Det nyeste albumet «Winter poem» ble godt representert. Albumet er stillestående og uinspirerende, og live-versjonen var dessverre ikke noe bedre. “Spilte de ikke akkurat denne låten?” var en setning som opptok meg opptil flere ganger under konserten. Energinivået i salen var jevnt, og publikum imponerte med uoppfordret applaus.
Med tanke på at konserten ble holdt på selveste «St. Patricks day», ble det irske momentet i musikken lagt tydelig vekt på, noe publikum tok svært godt i mot. Med låter som «My land» med Grjotheim i spiss, og seanser fra 15-minutters suiten fra World Expo showet «Norway, powerd by nature» ilte nasjonalfølelsen gjennom kroppen. Kombinasjonen av norsk og irsk kultur satte sitt preg på kvelden, og satte en spiss på det hele.
At gruppen består av dyktige musikere, ble tydelig når de var i gang. Så fort noen tok en pause under en låt, virket musikerne uinspirerte og til dels apatiske. Dette trakk ned energinivået på scenen, i publikum og som helhet. Akustikken i konsertsalen er av den sjeldne typen! Lyd og lysteknikerne var kanskje de som imponerte mest, og bidro til at helhetsinntrykket var stabilt. Kilden alene fører til en ekstra prikk på terningen. Jeg ble stadig imponert over trommisen. Selv med slående fiolinspill og fantastisk vokal, fløt trommelyden gjennom som en livsviktig detalj. Lite visste jeg, at trommisen i sin tid spilte sammen med Aha. Det sier i grunn nok. Da siste låt var spilt, forlot jeg Kilden med en indre ro, stille sinn og sovende fot. Jeg kjente meg stolt av mine røtter, men også mettet. Secret Garden kan musikk! Men uten de strålende lyd – og lysteknikerne og Grjotheim, ville konserten blitt for ensformig!
Terningkast 4
Tekst: Trine J. Grimstvedt – trine.grimstvedt@unikumnett.no
Foto: www.secretgarden.no
