Oversiktsbilde / headerimage: IMDb; https://www.imdb.com/title/tt5574490/, starrymag; https://starrymag.com/veronica-falcon-queen-of-the-south/, fotogramas; https://www.fotogramas.es/series-tv-noticias/a25379060/visavis-4x01-critica-episodio-fox/.

Mektige kvinner i TV-serier

Når man kommer over en TV-serie man ikke kan ta øynene vekk fra, er det ofte på grunn av karakterene. Dette gjelder særlig i «Animal Kingdom», «Queen of the South», og «Vis a Vis». Ønsker du å se serier hvor makt er en sentral aktør, og hvor sterke kvinner er kjernen for hele historien? Søken er nå over.

Foto: tvinsider; https://www.tvinsider.com/show/animal-kingdom/

Den blå matriarken

Når jeg ble anbefalt «Animal Kingdom», gikk tankene mine selvfølgelig til en «Our Planet»-type serie. Dette er langt i fra tilfellet, men likevel snakker tittelen til essensen i hele serien. Vi følger familien Cody, som lever et liv tatt rett ut fra «Grand Theft Auto», og i sentrum av det hele har vi matriarken Janine «Smurf» Cody. En platina-blond 60-åring med nerver av stål, og tilgang til et gigantisk kriminelt nettverk i California – Smurf er ikke noen man vil krysse. Hun er en mester i å trekke i trådene som tilhører familiedramaet, og får alltid viljen sin, som ofte fører til «jobber» og liberale summer med penger.

På lik linje med mange virkeligheter i dyreriket, er det matriarken som er øverst i rangstigen. Hun er dog ingen helgen, noe serien dykker dypere inn i gjennom flashback-scener fra hennes inngang til den kriminelle levemåten og hennes tid med småbarn. Man klarer aldri helt å lese karakteren sine tanker og intensjoner, noe som trollbinder seeren fra start til slutt. Serien er ferdigprodusert, så du slipper å vente i to år på en ny sesong, eller at den skal bli avlyst. Du kan finne den på Viaplay.

Foto: filmweb; https://www.filmweb.no/streamingguide/serie/38412

Sydens dronning

Den norske tittelen på «Queen of the South» er latterlig dårlig, og når den ble anbefalt med det navnet avskrev jeg den med en gang. Likevel plukket jeg den opp, og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke begynte tidligere. Serien følger Teresa Mendoza som går fra 0 til 100, som utfordrer narkobaronene i Mexico, Bolivia, Colombia og Denver, som bygger broer og kjemper for å beholde livet og menneskeheten sin. Om ikke én «power-woman» var nok for deg, frykt ikke. Camila Vargas, som inntar både rollen som medsammensvoren, antagonist og anti-helt, er en karakter som eier oppmerksomheten i hver scene. Vargas er på mange måter serien sitt svar på Gus Fring fra Breaking Bad, selv om hun ikke er fullt så rolig og utspekulert. Likevel er hun en karakter som planlegger, kjemper og vinner slaget, og en karakter som gjør øynene klistret til skjermen og ørene spisset.

Selv om serien i stor grad handler om narkotika, så er den et friskt pust med tanke på at mange av maktinnhaverne i serien er kvinner, noe som kan sies mangler i andre lignende serier. Mendoza er noen man føler med, noen man vil skal vinne – men Vargas er, i mangel på bedre ord, helt sinnsykt kul. «Women in this business, we cannot afford to look weak», sier Vargas. Du finner serien på Netflix.

Foto: 4 Trailer; https://www.youtube.com/watch?v=UJZgmhHVV5Q&ab_channel=4Trailer

Eyyy, Macarena!

Se for deg «Orange is the New Black» i Spania, bare med mye mer action, verre vilkår og en mye skumlere hverdag. Serien «Vis a Vis» følger Macerena Ferreiro, som på mange vis er den spanske Piper Chapman. Antagonisten Zulema Zahir stjeler ikke bare rampelyset, hun eier det. Zulema er den skumleste, mest interessante, morsomste og galeste karakteren jeg noensinne har sett, og jeg elsket hvert sekund hvor hun var på skjermen. Skuespilleren spiller også Alicia Sierra i verdenskjente «La Casa de Papel», så å veksle mellom skurk og politi er ingen problem.

Hun gjør hva enn som trengs i hver eneste situasjon, uten å nøle. Hun vet akkurat hva hun skal og hvordan hun skal gjøre det. Hun er MacGyver (om MacGyver var uendelig mer interessant), og hun alene gjør at denne serien fortjener rangeringen den har på IMDb. Hvis det finnes en Zulema Zahir fanklubb der ute, så skal jeg melde meg inn i den. Du finner også denne serien på Netflix.

Maktrollen

Mange av de mest kjente karakterene er kjente for sin evne til å eie makten i samtaler. Som tidligere nevnt er Gus Fring et eksempel på akkurat dette, og Tywin Lannister er et annet. Når en serie klarer å vise makt gjennom interaksjoner med andre karakterer, så blir det så overbevisende. Andre ganger er det en karakter sin motvilje og kamp som tilegner de makt, eller så kan det også være en naturlig makt som mor. Maktrollene disse kvinnene inntar er så gode, ekte og spennende at man får lyst til å se det hele om igjen.

De er sterke motsetninger til det man nå forventer av Hollywood sine «strong female leads», som har blitt kritisert for mange ting, men spesielt for å være endimensjonale og uovervinnelige. Noen eksempler kan være Brie Larson sin «Captain Marvel», eller Daisy Ridler sin «Rey Skywalker». Karakterene blir for sterke, for raskt eller for lett. De blir ikke like interessante å se på som «Tony Stark», som gjør mange feil og jobber for å utvikle seg, eller «Luke Skywalker» som vi ser streve både fysisk og psykisk. Dette er ikke skuespillerne sin feil, men heller manuset de jobber ut ifra. Det disse karakterene i stor grad mangler er hindre langs veien.

Men hvorfor blir de skrevet på dette viset? Kanskje er det latskap blant skribentene, eller en tanke om at det er slik publikum vil se en sterk kvinnerolle. Om publikum skal anse en kvinne som sterk, mektig og interessant, er det ikke bedre å vise veien karakteren har måttet ta for å komme dit? Det holder ikke å si at «hun er sterk», når man heller kan overbevise oss om det faktumet gjennom handlinger i historien som fortelles. Det er en umenneskelig fremstilling at disse karakterene skal være uovervinnelige og ufølsomme, og det får nok mange til å miste interesse i historien. Etter min mening bør mektige kvinner i media være mektige fordi de har overkommet hindre og jobbet med seg selv – ikke bare fordi. «Janine «Smurf» Cody» sine hindre er hennes familie, hennes historie og seg selv. «Teresa Mendoza» sitt hinder er ukjennskap til den kriminelle verdenen og maktdynamikken med «Camila Vargas», som sliter med sitt eget. «Zulema Zahir» sitt hinder er alt og alle, og det er hennes driv til å jobbe imot strømmen som gjør serien såpass interessant. Det er en veldig bra ting at kvinner inntar store roller med makt, men de fortjener et godt manus å jobbe med.

 


Oversiktsbilde / headerimage: IMDb; https://www.imdb.com/title/tt5574490/, starrymag; https://starrymag.com/veronica-falcon-queen-of-the-south/, fotogramas; https://www.fotogramas.es/series-tv-noticias/a25379060/visavis-4×01-critica-episodio-fox/.

Forfatter

  • Jeg ønsker å vise så mange forskjellige sider av det å være student som mulig. Samtidig vil jeg gjerne bidra til å gjøre deler av studietiden lettere gjennom å informere om ulike tilbud som er tilgjengelige for studenter.

    View all posts Nettredaktør
Unikum

Jeg ønsker å vise så mange forskjellige sider av det å være student som mulig. Samtidig vil jeg gjerne bidra til å gjøre deler av studietiden lettere gjennom å informere om ulike tilbud som er tilgjengelige for studenter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.