Den populære svenske visesangeren Melissa Horn skapte en lun helaften i Kristiansands storstue i går. I om lag to timer varmet hun sørlandspublikummet med sine nære låter om kjærlighet.
Melissa Horn trenger snart ingen nærmere introduksjon for oss nordmenn. Siden hun gav ut debutplaten Långa Nätter i 2008 har hun litt etter litt bygget seg opp en sold tilhengerbase her i landet. 28-åringen kom med sin femte utgivelse Jag går nu i november i fjor, og er nå ute på en intensiv turné flere steder i Norden. Kilden-konserten var nummer 15 i rekken, og spillelysten ikke avtagende. Tvert imot.
Kvelden åpnet med oppvarmeren Moa Lignell. Låtskriveren har en imponerende formidlingsevne og teft for scenen for sine 21 år. Hun spilte tre låter og fikk fram en nydelig stemning blant Kildenpublikummet. Stafettpinnen ble så gitt videre til Melissa som åpnet likt som på sin siste plate, med singelen ”Jag har gjort det igjen”.
Sisteplata ble et naturlig fokus for kvelden, og Melissa med band var innom nesten samtlige låter. Spesielt vellykket var ”De två årstidena” og ”Efter jul”, for ikke å snakke om ”Där går mitt liv”, skrevet sammen med oppvarmeren selv. Hovedpersonen var akkompagnert av et tett og samspilt band som ga fint liv til både Horns nyere og eldre låter.
Der Jag går nu kan virke noe monoton på plate, ble lytteropplevelsen en helt annen i konserformatet. Bandet (godt hjulpet av Kildens fantastiske akustikk) løftet låtene frem og ut til publikum. Horns formidlingsevne var solid gjennom hele kvelden, som må beskrives som en sart, melankolsk, – men også morsom musikalsk reise gjennom visesangerens katalog. Mellom låtene brukte hun god tid til å prate med publikum og viste stor grad av selvironi.
Melissa er god på å skape musikalske noveller, og hun gir heldigvis godt med plass for de eldre perlene som ”Jag kan inte skilja på”, ”Som jag hadde dig forut”, ”Jag saknar dig mindre og mindre” og ”Jag vet”. Bandet skapte også svært vellykkede versjoner av ”Säg att du behøver mig igjen” og ”Om du vill vara med mig fra forrige plate”. Variasjonen mellom akustiske låter med Melissa alene (som på tragikomiske ”En helt vanlig dag”) og fullt band er vellykket, og skaper dynamikk i et ellers forutsigbart musikalsk univers.
Og det funker. Kanskje er det litt vel forutsigbart, men det låter vakkert og gjennomført hele kvelden gjennom. Lysshowet fungerer fint som virkemiddel og forsterker Melissas ofte så melankolske budskap.
Kvelden avsluttes med den salmeaktige ”Jag gör aldrig om det här” før ekstranumrene. Med bare et orgelspill å støtte seg på, blir Melissas formidling ytterst imponerende. Før bandet bukker for seg og publikum sakte reiser seg fra sine plasser, serveres flotte versjoner av ”Vår sista dans” og ”Falla Fritt”. Sistnevnte på ender opp som å bli et av kveldens høydepunkt.
Melankolske, menneskelige og meningsfulle Melissa har så absolutt bestått denne kvelden i Kilden . Og kanskje får hun sjansen til å komme tilbake om et halvt års tid. Publikum håper.
Tekst og foto: Marit Grimsrud – Send mail
