Det må aller først klargjøres at jeg ikke har noen grad i psykologi. Ei heller kan jeg sette to streker under noe av det jeg skriver. Dette er mine tanker om verden rundt oss, og burde derfor ikke brukes som kilde til noe annet en sunn diskusjon og egen ettertanke.
Hvem er den ondeste personen du kan tenke deg? Hitler? Mao? Kony? ABB?
Disse vil alle være gode kandidater.
Hva har alle disse til felles?
De er alle mennesker.
Når jeg leser aviser, eller snakker med de rundt meg om alt det onde i verden, så merker jeg at man har en tendens til å avhumanisere de menneskene man snakker om. Man sier at de har «sagt fra seg» sin rett til å kalles mennesker, men hva har dette å si for hvordan de blir oppfattet av allmenheten?
Jeg husker i alle fall hvordan jeg oppfattet Hitler da jeg lærte om han og hans følgerskare i Nazismens krigsmaskineri, en gang tidlig i skoleløpet.
Han ble fremstilt som noe annet enn et menneske. Ikke lenger en del av oss dødelige, men noe ukjent, noe gjennomsyret ondt.
Et monster.
Hva kjennetegner så et monster? Ett monster er noe større og sterkere en mennesket. Noe som gjemmer seg i mørke hjørner, skap og under senger. Noe som hører hjemme i fantasiverden.
Et monster skaper kaos og spiser små barn. Monstre kan kun stanses av heltene i fortellingene.
Vanlige mennesker har ikke noe å stille opp med i møte med monstrene.
Føler du deg ikke maktesløs i møte med et monster? Det gjør i alle fall jeg.
Det er mange eksempler på hvilke grusomme handlinger mennesker kan begå, og hva mennesker er villige til å gjøre om de får instruksjoner fra en autoritet.
De fleste som har en interesse av å forstå mennesket har hørt om Milgram sitt lydighetseksperiment. Om ikke så les om det på nettet asap. Det som gjør dette eksperimentet så skummelt er det faktum at det er helt vanlige mennesker som deltar. Det kunne vært naboen din. Og det mennesket er i stand til å gi et ukjent individ elektriske støt som er så sterke at de er potensielt dødelige, kun fordi en autoritet gir instrukser om det.
Nazisme
En annen parallell er nazismen, eller alle andre ekstremistiske ideologier. Store folkemasser samlet under et banner av hat. Store masser av mennesker som er villige til å drepe.
Hva vil jeg oppnå med å skrive om disse tingene? Jeg vil at du som leser ser det at mennesker er tilbøyelige til det meste. Både på godt og vondt. Vanlige mennesker kan utføre forferdelige handlinger, men også vise uselviskhet og hjelpe andre.
Det har seg også slik at noen mennesker utfører forferdelige handlinger uten noe direkte forhold til en autoritet. Drapsmenn, voldtektsmenn og ranere.
Dette er menneskegrupper som sees ned på av samfunnet. Mennesker man ikke trenger i ett velfungerende samfunn. Det som er viktig å tenke på er at bak disse menneskene skjuler det seg ofte psykiske og/eller finansielle problemer og ofte rusmisbruk. I mange tilfeller kunne disse handlingene vært forebygget. Det er som regel folk som har falt utenfor samfunnet, og vi må bli flinkere på å få de inn igjen.
Utøya
Når man skal skrive om mennesker som oppfattes som monstre er det naturlig å nevne Utøya. Den er for mange selve symbolet på enkeltmenneskets potensial til ondskap. Denne dagen ble skrevet inn i historien som dagen da nordmenn følte seg utrygge i sitt eget hjem. Hvor man plutselig satt midt oppe i et angrep på sitt eget land, verdier og medmennesker.
Det er så klart ikke mulig for ett oppegående menneske og sette seg inn i tankegangen til personen som sto bak angrepet, men jeg tror det er viktig å forstå at gjerningsmannen også er et menneske. Noe som kunne vært stoppet. Kjøtt og blod.
Angrepet ble ikke gjennomført av et ustoppelig uhyre, men av et menneske med en forvridd ide om hvordan verden burde være. En ekstremist som ikke ble stoppet.
Om man betegner enkelte mennesker som monstre så gjør man seg selv maktesløs i møte med dem. Først i det vi forstår at selv de mørkeste individene i verdens historie også var mennesker kan man forstå hvordan de fungerte. Når man så innser at ondskapen i verden er menneskets skyld, så er det også lettere å bearbeide den. Om vi blir flinkere til å se at det er korrupte individer som skaper ondskap, så kan vi se varsellamper hos andre individer i fremtiden. Vi er nødt til å konsentrere oss om å fange opp de farlige varsellampene tidligere i livsløpet.
Ikke la mennesker bære rundt på hat, og videreføre det til andre.
Om man sier at ondskapen er skapt av monstre, så sier man på mange måter at det ikke er noe vi kan gjøre med det. Dette mennesket er et monster og kan ikke stoppes. Men jeg vil påstå at dette er feil. Mennesker kan forandre seg. Man kan gjøre noe med ekstremister. Vi må bli flinkere på opplæring i kultur, språk og religion tidligere i skoleløpet. Den eneste måten å bekjempe frykt, hat og ekstremisme er kunnskap.
Jeg tror ikke at noen er født til å bli en massemorder eller en diktator. Det er noe man blir gjennom oppvekst, miljø og muligheter.
Tekst: Sigve Gjermundbo – red@unikumnett.no
Illustrasjon: Erika Erdös – redaktor@unikumnett.no
