Både lærerstudentene og universitetet er enige om at praksis er viktig, likevel skal ikke studentenes tapte praksisperiode våren 2020 tas igjen. Hva så når disse studentene skal konkurrere om arbeidsplasser mot dem som har gjennomført et normalt studieløp?
Grunnskolelærerutdanningen ble omgjort fra fire til fem år høsten 2017. Fremtidens lærere skulle ha mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skulle ut i jobb, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Dette innebar blant annet en uke praksis i barnehage. Den erfaringen fikk aldri lærerstudentene Johanne Boe Gelius og Hedda Ovenstad Lohne.
– Den uka var veldig viktig, for da fikk man se hvordan de eldste barna i barnehagen jobber for å gjøre seg klar til å begynne på skolen. Den får vi ikke igjen, sier Gelius.
– Vi har ikke lært noen ting om det, bekrefter også Lohne.
De gikk begge andre semester på lærerutdanningen ved UiA da samfunnet stengte ned våren 2020. Dette gjorde at de gikk glipp av drøye fire uker praksis. Begge er tydelige på at praksis er viktig, og at det hjelper dem å bli gode lærere. Det er ikke mulig å lese seg til denne typen kunnskap.
– Du får virkelig bearbeidet det du har lært og testet det, man får ikke den samme erfaringen på skolen, forklarer Lohne.
Den 12. mars 2020 stengte UiA sine studiesteder etter regjeringens tiltak. Det samme måtte skolene i Kristiansand og resten av landet gjøre. Dermed ble lærerstudentene som skulle vært i praksis sittende igjen hjemme.
– Vi hadde ikke undervisning på tre uker eller noe sånt. Vi fikk bare beskjed om å lese det vi hadde gått igjennom, og å øve til eksamen, forklarer de.
Også kvaliteten på den teoretiske undervisningen var redusert da den kom i gang igjen over nett. Både Gelius og Lohne er tydelige på at de har stor forståelse for at situasjonen kom brått på universitetet og foreleserne, men opplevde likevel at noen fag var vanskelig å lære seg over nettundervisning. Særlig matematikk.
– Det er ikke så lett for lærerne å ha undervisning over Zoom. Matte er veldig vanskelig å lære bort, forteller studentene.
I og med at utdanningskvaliteten deres har fått konsekvenser som følge av nedstengingen, er dere da redde for å stille svakere enn andre arbeidssøkere i fremtiden?
– Vi er litt redde for det. I oktober/november (2020) var vi usikre på om vi fikk fullføre praksis siden samfunnet stengte mer ned igjen. Noen fast ansatte lærere jeg snakket med mente vi ville ha store hull i lærerutdanningen om vi mistet denne praksisperioden også, bekrefter Lohne.
Liv og helse er punkt én
Dekan ved avdeling for lærerutdanning på UiA, Hilde Inntjore, forteller at læreravdelingen ved universitetet fulgte med utviklingen av situasjonen lenge, nettopp på grunn av studentenes praksis.
– Det var snakk om smitte, begrenset kontakt, og å møtes i færre grupper. Det er dette praksis handler om; at flere personer skal ut og treffe store grupper i barnehage og skole, forklarer hun.
Inntjore forteller at det måtte tas beslutninger på problemstillinger som aldri før hadde vært reist. De valgte da å følge UiAs beskjed: «punkt én: liv og helse, punkt to: studentenes progresjon».
– Alt annet enn disse to punktene har vært prioritert ned, det handler om liv og helse. Det er ikke en uheldig situasjon, det er en ekstrem situasjon, sier dekan Inntjore.
Videre forteller hun at de så på mulighetene for å flytte studentenes praksis dersom skolene og barnehagene åpnet igjen, men at dette ville gått utover studentenes progresjon. Hun understreker at praksis er veldig viktig, og at å fatte vedtaket om at praksisen ikke skulle tas igjen senere var tøft.
Inntjore sier hun er enig med lærerstudentene i at kvaliteten på studiet har vært redusert, og at hun forstår de kan være bekymret for fremtiden. Hun mener likevel at lærerstudentene besitter en unik erfaring igjennom å ha håndtert det å være student i en krise, og tror ikke de vil ha problemer med å skulle møte arbeidslivet.
– Noe mister du, men kanskje du også får tak i noe annet. Da mener jeg ikke å sette dette opp mot hverandre, men totalt sett er jeg ikke bekymret for det tapet de har fått gjennom studiene. Det er også fordi det er langvarige studier.
Dersom man fremdeles er en kvalifisert arbeidssøker uten å ha gjennomført opprinnelig utdanningsløp, betyr ikke det at utdanningen i utgangspunktet er for lang?
– Det tror jeg ikke jeg skal mene noe om. Det er kunnskapsministeren som bestemmer, så jeg forholder meg lojalt til de rammeplanene som legges.
