Kick er et lokale som kan brukes til så mangt. Alt fra nattklubb til hyggelig «småbord-konserter». Det siste var tilfelle da Moddi entret scenen der lørdag 15. oktober.
Det var dekket fine småbord, med plass til 4 personer ved hvert av dem, nært inntil scenen, og noen litt større sittegrupper og bord lenger bak i lokalet. Med levende lys på hvert bord var stemningen særdeles behagelig. Og det ble ikke verre da Moddi entret scenen, med sin herlig særegne stemme.
Prosjektet han har jobbet med i det siste og som han nå er på turné med, har han valgt å kalle Unsongs, nettopp fordi det er sanger som ikke er blitt sunget, fordi de er skrevet om temaer som politikk og ytringer, i land der dette ikke er lovlig.
Før selve konserten starter holder leder for Amnesty Ung foredrag. Og det blir sagt at denne konserten blir holdt for å ytre frihet.
På scenen har Moddi med seg cellisten Katrine Schiøtt, selv spilte han kassegitar. Dette var instrumenter som passet svært godt til Moddi sine sanger denne kvelden. Det ble fint og sårt på samme tid. En hårfin balanse som de gjennomførte med stil rett og slett. På cirka halvannen time tok de oss gjennom hele Unsongs, med tilhørende historier fra de stedene Moddi hadde funnet materialet til sangene.
Det er ikke første gang Moddi er i Kristiansand. Første gang han spilte i Kristiansand, som er 8 år siden nå, var på Javel. Siden har han spilt flere steder i byen, blant annet Charlies, Ravnedalen og nå altså på Kick.
Sangene fra Unsongs er spilt inn fra 12 forskjellige land. Blant landene han fant sanger fra er Kina, Israel (A matter of habit), Russland (Punk Prayer), Mexico Parrot, goat and rooster), Algerie, Vietnam (Where is my Vietnam), Palestina (Oh my father I am Joseph), Libanon og Norge (Eli Geva), Norge (samisk; The shaman and the thief). Det er lett å kjenne følelsene sangene får frem når Moddi synger og spiller. Han har meget god innlevelse.
Plutselig midt i konserten, utbryter Moddi «det lukter svidd her..?» og de som jobber på Kick blir med ett litt stresset. Men det hele ser ut til å roe seg uten noe mer oppstyr.
Han har flere gode historier mellom sangene, både basert på prosjektet, men og litt om seg selv. Han forteller om intervjuene, at det gjorde inntrykk å lytte. Men sterkest var historien til en i Vietnam. Vietnameseren hadde skrevet en sang som ble oppdaget, og den var overhode ikke godkjent i Vietnam. Han ble fengslet, og videre fikk han husarrest hjemme hos sin mor resten av livet. Hans kone og deres felles barn dro fra han. Men han angret ikke et sekund på å ha skrevet denne sangen. Sangen heter «My Vietnam».
Konserten nærmer seg slutten, men Moddi får trampeklapp, og må inn på scenen igjen. Han begynner med å si at han vil fortelle en historie fra ei bok vi nok kjenner godt alle sammen. Han drar fram Bibelen. Folk begynner å humre litt forsiktig. Han vil lese et kapittel om Josef som kan lese drømmer, og fortsetter med «dere vet jo selvsagt alle hva som skjer i det kapittelet…» latter igjen.
Han forteller at en libaneser satt fengslet i 7 år for å ha skrevet et dikt om denne historien. Han understreker ikke på grunn av, men på tross av. Sangen han avslutter med heter «Oh my father I am Joseph».
Etter en fantastisk konsert går folk ut av lokalet med mye spennende historie om «uskrevne» sanger verden rundt, som endelig har fått bli fortalt, fordi Moddi ville se hva mer som fantes, etter å tilfeldig ha kommet over én slik sang – og takk og pris for det.
Tekst og foto: Miriam Ormøy Ibsen
