Mandag 18. februar var rektorvalget over og resultatene klare. Sunniva Whittaker (58) var den klare vinneren med hele 68,37 prosent av stemmene.
Tidlig på 80-tallet var prorektor ved handelshøyskolen eller rektor ved Universitetet i Agder langt fra der Whittaker trodde hun skulle ende opp. Hun var opptatt med å sitte på skole fra åtte til åtte for å lære russisk med kun én eksamen i året. Etterhvert kunne hun jobbe som reiseleder.
– Som reiseleder kunne jeg ringe opp når jeg kjedet meg på lesesalen og uken etter kunne jeg være i Sentral-Asia hvor jeg kunne bruke språket jeg lærte, sier Whittaker.
NÆRMERE FAMILIEN
Whittaker er halvt canadisk og halvt fransk, og flyttet til Norge med familien da hun var 14. Da Whittaker skulle begynne å studere gikk turen til Frankrike. Der tok hun to år før hun dro til det som da het Sovjetunionen.
– Etterhvert dro jeg tilbake til Frankrike og utdannet meg som konferansetolk. Da jeg var ferdig som student fikk jeg jobbe som det.
Whittaker har to barn, ett som bor i London og ett her i Kristiansand. Da Whittaker i en lengre periode jobbet ved norsk handelshøyskole (NHH) ville datteren hennes ha henne ned til Kristiansand. Hun lovet å holde øynene oppe for en stilling hun kunne tenke seg. Når det dukket en stilling opp ved UiA flyttet hun til Kristiansand.
- Les også: Språk representerer viktig kompetanse, en kommentar fra Sunniva
Mye av tiden i Kristiansand har gått til oppussing, men også yoga som er en stor interesse hos Whittaker.
– I fjor sommer var jeg på bystranda og drev med yoga hver dag. Det skal jeg igjen nå til sommeren. Det anbefaler jeg virkelig å bli med på.
En annen ting hun gjør en del av er turer med hunden Milu. Det heter Tintins hund i den franske versjonen. Siden Whittaker også har en ruhåret foxterrier, så passet navnet bra.
– Barna mine er halvt franske så det måtte jo bli et fransk navn, sier hun med et smil.
FRA NHH TIL UIA
Whittaker jobbet mange år ved NHH. Først i en forskningsstilling så mange år som instituttleder, og etterhvert ble hun spurt om å ta stilling som prorektor.
– Jeg tok litt lederfag så jeg hadde gode argumenter for at jeg egnet meg som instituttleder.
Whittaker var den første i en lederstilling ved Norges handelshøyskole uten bakgrunn som siviløkonom. Det tok tid før hun skjønte at veien videre var å bli rektor ved Universitetet i Agder.
– Når jeg først fikk interesse for ledelse i høyere utdanning fikk jeg lyst til å drive mer med det. Frem til nå har jeg hatt permisjon fra NHH, men nå må jeg nok si den opp, ellers blir det en veldig lang permisjon, sier hun med et smil.
Da valget ble avgjort satt Whittaker i et møte. De var i gang med å runde av da meldingen kom inn og alle var like spente på resultatene. Dagen etter ble hun møtt med alkoholfri champagne og kake på jobben.
– Det var veldig hyggelig, stuebordet mitt er fortsatt fullt av blomster.
– LINJEFORENINGENE ER LIVSNERVEN TIL ET UNIVERSITET
Whittaker har tydelig blitt glad i universitetet og ønsker å gjøre det enda bedre for studentene. Hun har blant annet planer om å søke om en studentmentor, samt hjelpe linjeforeningene til å samarbeide mer.
– Vi skal selvfølgelig ikke overta, men hjelpe dem i gang og gi dem ett lite dytt. Det er ganske lite som skal til for å få dem til å blomstre. Linjeforeningene er livsnerven til et universitet.
Hun forteller også at hun syntes det er godt at studentene ønsker en mer bærekraftig skole. For henne er det et mål å finne ut ikke bare hva skolen kan gjøre for å nå dette målet, men hva hver enkelt student kan gjøre for å utgjøre forskjellen.
- Les også: Dagens studenter, morgendagens alumni, en kommentar fra Sunniva.
Hva synes du burde være forventet av gjennomsnittsstudenten i form av aktivitet?
– Det må jo være at de opparbeider seg en genuin interesse for det de studerer. Det er jo ikke så mange som jobber direkte med den teoretiske kunnskapen de lærte seg i studium, så uansett hva man jobber med så håper jeg alle ser det som en gyllen mulighet for å lære seg å lære.
Hun forteller videre at uansett hva man leser om så må man bare grave seg dypt nok inn i stoffet for å finne det spennende. Selv forteller hun at hun var ekstremt nerd da hun var student.
Det er et mål å få studenter til å senere bli alumni. Men for at det skal skje må de føle en tilknytting til skolen. Dette mener hun skjer gjennom det å bidra til at universitetet hele tiden blir bedre. Whittaker mener det dessverre mangler medvirkning hos studentene.
– Jeg tenker at det er en utfordring at studentene ikke føler at rektorvalget er relevant for deres studenthverdag.
BRUK STEMMERETTIGHETEN
Whittaker håper flere studenter stemmer ved STA-valget, men innrømmer at hun selv ikke visste hvem som var rektor da hun var student.
– Det er viktig at studentene vet rettighetene sine og at det kan få konsekvenser om de ikke bruker valget.
I tillegg til at studentene bruker rettighetene sine, trekker hun frem spesielt tre ting hun føler studentene burde ha med seg. Den første er at praksis er også viktig å få mer av ved universitetet. Etfokus er å få mer praksis til disiplinstudentene. Hun sier at kreativitet er noe som skal løftes opp, men da må studentene får muligheten til å utforske mulighetene sine.
– Det vi lærer er relevant for arbeidslivet og at vi får øyene opp for hvilke muligheter som er der ute.
Studentene må også lære at det er en stor forskjell på det å være elev og student, og at studentene må få et metaperspektiv på det å lære.
– Studenten må være rustet for å lære resten av livet.
FORSKNING ER VIKTIG
Hun sier også at det er viktig at vi i Norge ikke får den samme skepsisen for kunnskap som nå ulmer i USA. Hun understreker viktigheten av forsking. Forståelsen av dette starter hos studentene.
– Det er viktig at vi har en befolkning som forstår hva som er forsking og hva som er bullshit.
Er det en siste ting du vil si til studentene?
– Jeg oppfordrer studentene til å bruke stemmeretten i STA-valget, samt å engasjere seg.
10. KJAPPE:
- Favorittbok?
– Edouard Louis med boken Farvel til Eddy Bellegueule og Inequality av Anthony B. Atkinson. - Favorittfilm?
– Melancholia av Lars Von Trier. - Favorittprogram?
– Nå går det i Heimebane med datteren min. - Favorittmat?
– Jeg er vegetarianer, så det går mye i linser og linseretter. - Favorittdrikke?
– Jeg drikker veldig mye te. - Stedet der du helst spiser i Agder?
– Tilstedet Mat og Mer, i Kristiansand. - Har du en guilty pleasure?
– Te, i den grad te kan være en guilty pleasure. Eller kanskje hjerneføde, de begrene de har med kesam og syltetøy i Vrimlekiosken. - Hvilken materialistisk ting hadde du ikke klart deg uten?
– Jeg er veldig lite materialistisk, jeg har mange av mine ting i en bod på Søm, og selv om det har affeksjonsverdi, så klarer jeg meg fint uten dem. - Hva bruker du lunsjpausen til?
– Det er stygt å si det, men jeg sitter stort sett foran PC-skjermen og spiser hjerneføde. - Hvis du hadde en tryllestav, hva ville du først endret på UiA?
– Det får vi håpe kommer, men jeg vil ha flere slike områder som Vrimlehallen. Møteplasser og steder å være for studentene.
Tekst: Mia Wright
