Stine møter overgriperen sin i klasserommet hver dag. Mangler norsk høyere utdanning et tilstrekkelig vern?
Om morgenen bruker Stine tid på å roe seg ned. Hun minner seg selv på at det er en mulighet for at han ikke er på skolen i dag. Likevel må Stine forberede seg mentalt. For hvis hun hører stemmen hans uforberedt, stivner hun i frykt.
Overgrepet skjedde for et år siden, men Stine blir minnet på den kvelden hver gang hun møter han i klasserommet.
Første møtet med studietiden
Med fadderuka overstått var Stine klar for å innta studiene. Hun hadde nettopp blitt kjent med sin nye klasse og gledet seg til studietiden i Agder. Den aktuelle kvelden skulle hun samles med de nye vennene hun hadde fått for å feire første eksamen overstått. Isteden endte Stines kveld skjelvende og blødende i en taxi. En venninne som fulgte Stine hjem, opplevde henne som hysterisk.
– Jeg husker lite etter det. Siden den kvelden dusjet jeg hver dag og bokstavelig talt skrubbet huden av fordi jeg ville fjerne minnet av han.
For å bevare anonymiteten har vi gitt «Stine» et fiktivt navn, men Unikum kjenner hennes identitet.
Vi snakker om kvelden det skjedde over telefon. Pandemien hindrer oss i å møtes. Hun må ta en pause, men forteller med modig stemme.
– Jeg husker at han sendte meg beskjeder på snap dagene etterpå om hvordan han ikke klarte å glemme den natta. Jeg blokkerte han overalt. Det var tydelig at han tenkte noe helt annet hadde skjedd.
Stine anmeldte. Men til tross for en kjent gjerningsperson, vitner og bevis, ble anmeldelsen henlagt.
Mangler høyere utdanning tilstrekkelig vern?
Fraværet på skolen økte og Stine så seg nødt til å varsle. Hun opplevde at noen ansatte var imøtekommende. Andre ga henne beskjed om å bruke skolens «si ifra»-funksjon. Der fikk hun ingen respons.
– Det føles ikke ut som om det har vært noen ivaretakelse. Jeg fikk et hefte for kontaktinformasjonen til SMSO (red.jour.: Senter mot seksuelle overgrep). Det var det, forteller Stine.
Tiden etter overgrepet er vanskelig. Hun forteller at det gikk dager der hun glemte å spise, ikke turte å gå ut alene, eller klarte å gå på skolen fordi hun visste at han var der.
Hun forteller også at en ansatt på skolen ba henne låse seg inne, hvis hun følte seg utrygg.
Nå vil Stine stå frem med historien, fordi hun håper at den kan bidra til å skape endringer i norsk høyere utdanning. Hun føler seg ikke ivaretatt.
– Jeg vil ta eierskap over situasjonen og ser at jeg må gjøre det alene. Jeg er lei av å være redd.
Tar ansvaret på alvor
Unikum har vært i kontakt med studiesjef ved den aktuelle skolen. De forteller at ansvaret de er gitt etter universitets- og høgskoleloven tas på alvor.
– Vi ønsker at alle studenter hos oss skal oppleve at de blir ivaretatt. Samtidig vet vi at det er mange forhold utenfor studiestedet som er med og påvirker studenttilværelsen, og det å være student kan noen ganger være utfordrende.
Studiesjefen kan videre fortelle at de har løpende dialog med studentparlamentet, og ulike sider ved læringsmiljøet drøftes.
– Hos oss er det mange som ønsker å være der for våre studenter, og vi har et eget team som tilbyr samtaler og sjelesorg.
Av hensyn til anonymitet og taushetsplikt har Unikum utelatt skolens og studiesjefens navn.
Store svakheter i dagens UH-lov
Aune-utvalget utredet i fjor en ny universitets- og høyskolelov, som ble overlevert til statsråd Henrik Asheim. I sin gjennomgang anbefaler Aune-utvalget at lovverket oppdateres, og viser til Norsk studentorganisasjons (NSO) tidligere innspill om at det er på tide å modernisere lovens definisjon av læringsmiljø. NSO mener det er viktig at alle studenter har et godt og tydelig lovverk når det kommer til læringsmiljøet.
– Vi mener dagens lov har store svakheter når det kommer til studenters rettigheter, sier Felipe F. Garcia, nestleder i NSO til Unikum.
– Vi er glade for at det ble foreslått at en ny lov skulle innebære en bredere definisjon av begrepet læringsmiljø, men vi er skuffet over at det nye lovforslaget ikke inneholder tydeligere krav til hvordan studentenes læringsmiljø skal se ut, sier Garcia.
NSO legger vekt på at alle har rett på et læringsmiljø som er fullt forsvarlig, både når det kommer til det fysiske og psykiske læringsmiljøet. De mener dette er et overordnet rettsprinsipp som institusjonene må gjøre sitt ytterste for å ivareta for den enkelte student.
– Derfor har vi i vårt høringssvar til Aune-utvalget blant annet spilt inn at det bør være krav om systemer som sørger for at studentene kan gi tilbakemelding, medvirke og varsle. I tillegg har vi et forslag om at det skal være krav om at arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet skal legge til rette for at studentenes integritet og verdighet blir ivaretatt. På den måten sikrer vi at institusjonene blir ansvarliggjort, og bevisste sitt ansvar, avslutter Garcia.
Forslag om endringer i loven skal diskuteres av regjeringen i mars 2021.
