Hvorfor har Protestfestivalen blitt kalt Norges viktigste festival? Dype samtaler om viktige temaer gjør dette til en festival studenter vanligvis ikke forbinder ordet med.
Festivalen holder til i Kristiansand. Temaene for festivalen er forskjellige fra dag til dag hele uken. Årets festival ble arrangert fra 4. september til 20. september på Clarion Hotel Ernst. Det er ofte et hovedtema eller en rød tråd gjennom hele arrangementet. Protestfestivalen har røtter tilbake til år 2000. Hensikten med festivalen var å være en protest mot avmakt og likegyldighet, for engasjement og handling. Det har blitt diskutert blant annet guder og demoner, filosofi, økonomi, liberalisme og død. Hvert år deles det også ut en pris, «Erik Byes minnepris», denne deles ut til en person som over lengre tid har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnet på en positiv måte lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. I 2020 gikk prisen til Petter «Uteligger» Nyquist. Det er ikke kun diskusjon og samtale på protestfestivalen. Det er også musikalske innslag, foredrag, konserter, filmer og «bokbad».
Vår verden lukter ikke særlig godt
Årets hovedparol er tatt fra «doktorens sang» av Jens Bjørneboe», som er vår verden lukter ikke særlig godt. Hvorfor lukter ikke verden særlig godt nå? 2020 har vært preget av mange store begivenheter. Korona viruset som tok verden med storm på starten av året og som fortsatt preger alle land, urolighetene i USA og black lives matter har vært med å på å skape et år som kommer til å gå inn i historiebøkene. Protestfestivalen har vært et godt redskap i flere år for å få frem urettferdighet og snakke om ulikheter i Norge og verden. Årets festival er derfor ekstra viktig med tanke på året som er og har vært. Noen av temaene som skal drøftes på årets festival er kapitalisme, nyliberalisme, fattigdom, alderisme, «dommedag i vår tid», «farvel bror alkohol» og «den suicidale kraft».
Et av verdens rikeste land
Ned i kjelleren til det historierike Hotel Clarion Ernst i Kristiansand skal fire personer med ulik bakgrunn snakke om et tema alle fire brenner for, eller har en tilknytning til. For hvis du har bodd på gata eller har levd under fattigdomsgrensen noen år, ja da vet du hva fattigdom er. Petter «uteligger» Nyquist, Ordføreren i Kristiansand Jan Oddvar Skisland, Loveleen Brenna og Hilde Nagell er klare for en samtale om hvordan dette påvirker liv og hvordan man kan gjøre noe med det. Fattigdom er en ting som også preger mennesker i et av verdens rikeste land, selv om de fleste av oss ikke har opplevd det ordentlig.
Petter «Uteligger» Nyquist forteller at grunnen til at han er her er på grunn av nysgjerrigheten og menneskemøtene han har hatt. Det velkjente ansiktet fra «Petter Uteligger» og «Petter i fengsel» er en person som har erfaring fra det å leve med minimalt med ressurser. Han bodde på gata i 52 dager og fikk oppleve ting som de fleste vanlige nordmenn «slipper» å erfare. «Jeg har lyst til å være en som kan gi folk en stemme. En som gidder å bry seg.» sier han, når han introduserer seg selv.
«Følelsen av å være fattig er noe av det verste. Det er en følelse av sorg» – Loveleen Brenna
Et effektivisert, digitalt samfunn = bra?
Jan Oddvar Skisland forteller at «Det er ca. 2700 barn som vokser opp i familier som lever under fattigdomsgrensen i Kristiansand.» På norgesbasis er det 110 000 barn som gjør det samme. Det er veldig mange familier med tanke på den velferdsstaten Norge er. Loveleen Brenna som kom til Norge som asylsøker har også levd under fattigdomsgrensen i noen år. Hun forteller at det er noen av de tyngste årene hun har opplevd og det var krevende å få nok mat på bordet hver dag. Disse årene delte hun med sine to barn, som var små på den tiden. Hun har derimot klart å komme seg inn i samfunnet og er nå daglig leder for Seema AS, som er et selskap som jobber med lederopplæring og organisasjonsutvikling.
I dagens Norge er det strukturer som gjør ting vanskelig. Er det et system som er tungvint for de fleste? Spesielt de som sliter allerede? «Mennesket skal alltid effektivisere» blir nevnt i samtalen.
«Vi har faktisk lagd en enda tøffere situasjon»
«Fordi vi har digitalisert systemene, er det slik at de fleste finner informasjon på nettsidene til NAV. De som kommer til skranken, er de som ikke finner informasjon. Altså de som ikke kan språket, de som har nedsatt funksjonsevne, rusmisbrukere etc. Dette er mennesker som trenger tid og hjelp av mennesker. Men så kommer dette effektiviseringskravet. På ganske mange skattekontorer har de målinger på hvor mange minutter de bruker per person. Jeg mener med dette at denne digitaliseringen som har skjedd, hjelper ikke de som er mest sårbare. Vi har faktisk lagd en enda tøffere situasjon. Avmakt følelsen øker og hvis du fyller ut et skjema feil. Da er det ikke lett å komme ut av det systemet. Da stopper pengene og hjelpen du får.» – Loveleen Brenna
Protestfestivalen som bidragsyter
I tillegg til å utvide toleransebegrepet er formålet til festivalen at folk flest skal engasjere seg mer og ta mer del i samfunnsdebatten. Utallige kjendiser har stilt opp i årenes løp. Noen av dem har hevdet at det er Norges viktigste festival. Andre har sagt det er en ære å bli invitert.
Temaene som blir tatt opp på protestfestivalen er temaer som er viktige. Det er viktig at folk snakker om ting som er aktuelle. Å engasjere folk i hvordan samfunnet skal styres er viktig. Spesielt i et så demokratisk land som Norge, der vi har lov til å snakke om alt og si hva vi vil.
.jpg){kind=link}