Familiedrama, bordbønn og overfylte buffeter med en stor kalkun i midten. Thanksgiving er et kjent motiv fra amerikansk film og tv. Men visste du at vi også har en rik tradisjon for å feire høstens grøde i Norge?
I moderne tid i Norge er høsttakkefest tradisjonelt feiret som en takkegudstjeneste i kirken. Kirken pyntes med korn, frukt og grønnsaker og vi takker Gud for alt Han har skapt og alt Han gir. Feiringen har ofte blitt lagt til 29. september, kombinert med markeringen for erkeengelen Mikael. Høytidsdagen skal minne oss om at Gud gir oss det vi trenger og skaper gode ting, og at han sender sine engler til oss for å lede og passe på. Gud husker på oss, og Han vil oss vel.
Helt tilbake til vikingtiden har Mikkelsmesse vært en stor merkedag og hatt forbindelse til innhøstningen. I middelalderen var dagen like stor som jul, og det kunne være straffbart å ikke brygge øl til Mikkelsgilde! Dagen ble feiret med et stort festmåltid, som avslutning på forberedelsene til vinteren, som skulle være ferdig til da. Man markerte overgangen fra sommer til vinter. Tjenestefolk kunne også flytte på dette tidspunktet, så det fungerte som et vendepunkt eller en overgang på flere måter.
Selv om erkeengelen Mikael først og fremst er en beskytter, er han også forbundet med døden. Han skulle føre sjelene over til dødsriket, og dømme dem ved å veie sjelene på en vektskål. Etter katolsk tradisjon la han gjerne en finger på skålen i sjelens favør, for å hjelpe en stakkar inn i himmelen. Likevel har selve dagen vært preget av mye frykt i Norge. Forberedelsene og gildet ble avsluttet med en skummel og truende natt hvor overnaturlige ting kunne skje.
Før Mikkelsmesse skulle dyra være hentet hjem fra sommerbeite, og alle dyr og mennesker måtte holde seg inne. Folketroen var at hvis man gikk ut om natten kunne man se alt det fæle som kom til å skje det neste året. Dyr som gikk ute kunne dessuten bli spist av urnautene, mytologiske okser fra havet. Var det ugunstig vind kunne uansett havoksene blåse opp på land og spise opp avling og dyrefor. Noen steder trodde man at havfruene selv kom opp på land. I motsetning til Disneys lille havfrue med store blå øyne og søt latter, ble havfruer – vannvetter eller sjøgyger – sett på som stygge og farlige troll eller ånder. Så det var best å holde seg inne og be til høyere makter om riktig vindretning.
Norsk høsttakkefest kan romme ganske mye. Den kirkelige høytidsdagen rommer takknemlighet og tro. Folkeovertroen rommer frykt, mystikk og eventyr. Det er rom for glede over det vi har, ettertanke over skiftende sesonger og vendepunkt. Det er rom for forberedelser til mørketid og vinter, om håp om nytt liv etter vinteren. Enten du vil delta på en gudstjeneste, lage en egen seremoni, skrive en takknemlighetsliste, samle venner til Mikkelsgilde eller lese om erkeengelen Mikael eller stygge sjøånder; her er det mye tradisjon å hente!
I Norge kan vi også feire Epledagen 26. september og Allehelgensdag 1. November. I vår tid feirer også mange Halloween, eller har egne Thanksgiving-inspirerte middager. Hvorfor ikke kombinere noen av høstens merkedager?
Det er noe fint med å være en del av en større sammenheng av feirende mennesker. Enten man fysisk samles rundt et bord, eller bare vet at andre feirer samtidig som deg andre plasser. Samtidig hjelper merkedager oss med å være til stede her og nå. Merkedager gjør oss oppmerksomme på tid og sted, og gir faste holdepunkter i året og i livet. Midt i eksamenslesing, regnværsdager og dager som blir kaldere og mørkere, kan du kanskje finne noe å feire eller markere i år? Du kan slenge deg på gamle tradisjoner, eller skape dine egne, vel vitende om at du er en del av en lang rekke mennesker som har søkt til tradisjoner og merkedager i ulike former og til alle tider.