Det årlige landsmøtet til NSO fant sted i Tønsberg helgen 11-14 april. Blant dem var 10 delegater fra Universitetet i Agder.
Agderdelegasjonen og møtets forløp
Agderdelegasjonen har forberedt seg til landsmøtet med 5-6 delegasjonsmøter for å diskutere de studentpolitiske forslagene. Agderdelegasjonen – alle studenter ved Kristiansand og Grimstad- har bestått av Arnstein Eldal Hynne, Mari Myrvang Gjørv, Tom Børge Belsaas, Kevin Norman Aaland, Elise Løvereide, Michael Hammerlow- Berg, Kim Richard Henden Klem, Silje Linnerud, Eirin Vetaas samt delegasjonslederen Ruben Haugland. Gjengen dro til Tønsberg torsdag 11. april for å bli med å diskutere og votere
studentpolitikk på nasjonalt nivå.
Landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO) var lokalisert på Quality Hotel. Der var 200
delegater fra 34 universiteter og høyskoler landet rundt samlet i store møtelokaler for politikkens sak. Det ble gjennomgått både organisatoriske og politiske saker med harde debatter, flittige tweeter og ivrige voteringer. Kreative innlegg og kjappe replikker viste at studentenes engasjement er på topp i dette landet også i 2013.
Landsmøtet ble innledet med tale fra NSOs leder fra 2012, Øyvind Berdal (tidligere UiA-student og STA-leder), og etterpå var det spørretime med statsråd og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Temaene omhandlet studentboliger, heltidsstudenten og
gratisprinsippet, stillingsvern, lån og stipend. Torsdag kveld var det lederdebatt med kandidatene for 2013 Trine Oftedal, Ola Magnussen og Torkil Vederhus. Det ble lørdag ettermiddag klart at Ola Magnussen fra NTNU vant stillingen som ny leder for NSO 2013.
Etter lange dager med møtevirksomhet og iherdig debatt begynte resultatene å forme seg for de fleste. Etter en meget jevn valgrunde noe som forespeilte kvaliteten på de tre kandidatene som stilte. Ser man årets landsmøte i helhet så langt så har det vært preget
av diskusjoner og debatter som har sprengt tidsskjema utefor det man kan kalle akseptable normer. Dette kommer av dårlig selvinnsikt til å trekke sitt innlegg selv om delegaten før hadde den eksakt samme argumentasjonen, men med nye nyanser enn seg selv. Slikt gjør at bare de eksepsjonelt erfarne klarer å unngå fristen for å twitre sitt hjertens lyst på offentlige medier. Saken som mange trodde ville bli den heteste ble også det: landsstyre vs sentralstyre var saken som omhandlet hvordan organisasjonen ville bli seende ut framover.
Dette var i utgangspunktet en sak der veldig mange var for å endre på organisasjonens struktur, men ingen kunne ane at saken ville bli avgjort av en handling som aldri bør skje. Det ble stilt forslag om å tillate sette-varaer fra institusjoner med for sen påmelding samt fra de som hadde levert inkorrekt påmelding. Mange av disse varaene kom fra mindre institusjoner som åpenlyst var imot sentralstyre og resultatet ble som følger, grunnet et klart brudd på regelverket ble sentralstyremodellen, nedstemt med 4 stemmer. Dersom LM hadde klart å følge sitt eget regelverk, kunne vi i dag sittet med en organisasjonsmodell som meget sannsynlig ville forbedret NSO i sin helhet.
Tonen gjennom hele LM har vært å overdiskutere enkle saker, man har sprengt timeplanen ved hver eneste post og man kan bare tenke seg til hvordan stemningen er mellom de ulike fraksjonene – for det er dessverre sannheten. NSO er basert på medlemslagene, men en del medlemslag skal på død og liv beseire et annet på grunn av helt banale tanker som ikke rettferdiggjør prisen de betaler, nemlig alle studenters representasjon. Den nylig valgte lederen ser dette problemet, og man kan bare håpe at han er i stand til å forene medlemslagene til å samarbeide som en enkelt organisasjon.
Den bitre knivingen mellom landsdeler ligger dypt – og grunnene er mange og varierte for
hvorfor de bastant fortsetter å sabotere seg selv og resten av student-Norge.
Studenten i landets demokrati
NSO ble stiftet i 2010 og er derfor en ung organisasjon. NSO som interesseorganisasjon fungerer som bindeleddet mellom politikerne og myndighetene på den ene siden, og landets studenter på den andre siden. NSO skal med andre ord representere studentenes
interesser og rettigheter, og arbeider aktivt med å bli hørt av politikerne i dette arbeidet. Problemet med studentpolitikken i Norge i dag, er at vi studenter har rollen som student i en relativt kort periode av livet, og denne store utskiftningen av studentmasse gjør vår
rolle mer politisk sårbar. Politikerne satser ikke på studentene fordi deres midlertidige rolle gjør at de ikke har noen synlige ansikter som kjemper studentenes sak. De tidligere studentene interesserer seg ikke lenger for studentpolitikk fordi de nå er arbeidstakere i
en bedrift og har flyttet fokuset på sine rettigheter i arbeidsorganisasjonene i stedet. Den gjennomsnittlige tiden en student bruker på å studere er 4 år, noe som er for kort tid til å slå igjennom saker overfor politikerne som politikerne føler de må stå til ansvar for. Dette
illustrerer viktigheten av en synlig nasjonal studentorganisasjon som en stor og tydelig politisk aktør, en interesseorganisasjon med politisk slagkraft.
I tillegg til debatt, spørretime og voteringer gikk vi gjennom budsjett og regnskap, resolusjoner og vedtekter, organisasjonserklæring og prinsipprogram. Det ble stemt over om vi ønsket et landsstyre eller et sentralstyre; to årig verv for leder og nestleder samt om
hvorvidt det skal være to landsmøter istedet for ett. For de fleste forslagene ble det vedtatt den gamle løsningen.
Maten ved Quality Hotel var ikke annet enn utsøkt og man gledet seg til hver pause for å se hva slags rett man nå ville få. Ikke minst var softis-maskinen utenfor møtelokalene meget populære; og alle typene strø man kunne velge mellom som et tillegg til kaffen.
NSO har ikke spart på kruttet når det gjelder prioriteringer til landsmøtet. Som første gang på landsmøte må jeg si jeg er imponert over graden av profesjonalitet og ikke minst saklighet og høflighet – studentene er voksne mennesker som må bli tatt på alvor, og
engasjement må belønnes.
For at studentene skal kunne hevde sine saker, er det meget viktig at studenter verver seg som delegater og til NSOs komiteer. NSO trenger å synliggjøres enda mer ved å bli profiliert den andre veien; lokalt på landets læresteder. Det å verve seg er gull verdt
både på erfaringskurven og på CVen til fremtiden. Vi i Agderdelegasjonen er blitt en erfaring rikere og har også blitt kjent med mange nye mennesker. For landsmøtet er også en meget sosial begivenhet som åpner for bekjentskaper på tvers av byer, universiteterog dialekter. NSO er en slags student-integrasjon som åpner for dialog, samarbeid og meningsutveksling. Landsmøtet viste både skarpe, kreative og engasjerte hoder som tydelig brenner for rettferdighet for samfunnets 200 000 studenter.
Håpet er tent, men det gjenstår å se om det overlever.
Denne saken ble for første gang publisert på Politicus’ nettsider.
Tekst: Tom Børge Belsaas og Elise Løvereide – Politicus
Foto: Irene Bredal – red@unikumnett.no
