Sommer
Hva er poenget med sommer?
Det har jeg lurt på i det siste. Sommeren er min yndlingssesong. Det er få ting som slår sene, varme, lyse kvelder med gode venner. Alt fra røverhistoriene, til sprø påfunn og spontanitet er ting jeg selv setter høyt. Det er de tinga jeg tar med meg, uansett hvor rik, fattig, suksessfull eller sprø jeg blir.
Hvis jeg tenker tilbake på de minnene jeg sannsynligvis vil ha med meg for livet så skjedde mange av dem på sommeren. Som i sommeren 2015 da jeg besøkte en gresk venn i Athen og forelsket meg i venninnen hans, som ni år senere skulle bli min forlovede. Eller i 2011, da jeg som introvert tenåring deltok på Hovefestivalen, og fikk se både Evil Deadmau5 og en kompis søle glødepinnevæske på tissen. Til tross for at glødepinnevæske er proteinoppløsende gikk det greit med ham. Det virket bare som et pluss for ham at tissen glødet med væsken på.
Du kan lese hele utgaven nederst!
Men når jeg snakker med bekjente som kun kjenner meg som student er det kun én ting de lurer på angående min sommer: Sommerjobben. For man må jo jobbe, ikke sant?
For min del har det alltid vært en av de større tragediene at den årstiden som utvilsomt har størst potensiale for skapelsen av nye livsvarige minner hovedsakelig skal brukes på en jobb. For oss som må bruke tida på en sommerjobb håper jeg allikevel at vi får minneverdige stunder. Og at vi forhåpentligvis også får tida til å gjøre noe ekstra moro.
Og når sola stråler så vakkert som den har gjort i mai, blir motivasjonen min stadig sterkere for å appellere deg, kjære leser, til å gjøre noe minneverdig med sommeren din. Så gjør noe minneverdig! Spør den jenta eller gutten du liker om dere skal spise jordbær i fløte sammen i solskinnet. Ta den turen du alltid drømmer om å ta, og ta bilder med et engangskamera som du kun fremkaller når du er hjemme. Stopp på stranda når kjøreturen hjem blir for varm, og gi blaffen i at du ikke har med deg hverken badetøy eller håndkle.
For det er poenget med sommer, slik jeg ser det. Det er tiden hvor du skaper minner for livet. Det er tiden hvor du ikke bare er i live; ikke bare har et levebrød, men også lever.
