Ny utgave: Ting å gjøre sommer, UiA satire og Østsia stengt tidlig

#LEDER: MAKT 

Makt, et begrep som kan bety så mangt i forskjellige kontekster, samt å være i et konstant ambivalent forhold som kontinuerlig redefineres. Hjemme her i husstanden er det konstant en maktkamp mellom meg og katten, hun har makt over min søvnsyklus, jeg har makt over matskålen hennes. Man er konstant eksponert for maktforhold, selv i små vennskap, og så fort en ubalanse oppstår fører det ofte til splid eller rett og slett brudd i vennskapet. Noen ganger finner man seg rett og slett ikke i å bli behandlet urettferdig eller som drit, og da er det bedre med brudd enn ytterligere frustrasjon, forbannelse og forakt.  

Vi er også eksponert for makt fra høyere plan, og hvor urettferdig den kan føles. Årets jordbruksoppgjør som var halvdelen av det kravet som ble forslått først kan ikke ha føltes ut som annet enn et opprivende nederlag, og de sitter i en tapende maktposisjon. Saken med politivold i Kongsberg samt de slettede bevisene derifra er enda et eksempel på mulig utnytting av makt og mange merker ubalansen, skalaen tipper i favør av maktmisbrukeren enn offeret. 

Les hele papirutgaven nederst i saken.

Men hvorfor aksepter vi det? Hvorfor nekter de fleste av oss å inngå i relasjoner hvor skalaen av makt favoriserer den andre, men godtar at andre maktforhold får lov å opptre i sine egne interesser uten motsvar fra oss? Og hvorfor er vi blinde til vårt eget bidrag til skalaen? Er det ikke bønder som produserer livsviktig mat for oss? Kan ikke folket samle seg og nærmest påtvinge avskjedigelse av embedsmenn som gjør grove brudd på regelverket de sverger å håndheve?  

Makt er en skummel kraft. En tår av den og man blir blind på sin egen hybris, blind til skalaen. Men den som er blind, står i fare for å tråkke feil, og jo mere man bygger seg selv opp, jo hardere faller man.  

Jeg har spilt Bioshock 2 i mange år, men ikke før i nyere tid har jeg virkelig lært meg å sette pris på et sitat fra antagonisten som samlet folket i spillet mot en felles fiende: «And yet…alone, each man is a priosner to bias. Drema, delusion, or the pain of a phantom limb – to one man, they are as real as rain. Reality is consensus…and the people are losing faith. Take a walk Andrew. It is raining in Rapture…and you have simply chosen not to notice.»