Et nytt semester bringer ofte med seg spenning og muligheter, men for mange kan det også være en kilde til uro og følelsen av å ikke passe inn. Enten du er en fersk student eller har byttet studium, kan det være utfordrende å finne sin plass i en ny sosial setting. Mange opplever en følelse av å stå utenfor, og denne følelsen er mer utbredt enn man kanskje tror.
Ifølge SHOT-rapporten (Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse) føler hele 29 % av studentene seg ensomme. Dette er alarmerende tall som understreker at mange sliter med ensomhet og sosial angst. Følelsen av å være en “imposter” – noen som ikke hører til eller ikke er “god nok” – er noe mange kan relatere til. Denne opplevelsen kan ofte forsterkes i situasjoner hvor man føler at kjemien med de rundt en ikke stemmer, eller at man ikke har de sosiale ferdighetene som kreves.
Overtenking er en vanlig utfordring, særlig når man møter nye mennesker eller befinner seg i ukomfortable situasjoner. Tanker som “Hva om jeg sier noe feil?” eller “Hvorfor ser de så rart på meg?” kan være overveldende, spesielt ved semesterstart når alt er nytt og fremmed. Slike tanker kan føre til at man føler seg presset til å være noen andre enn den man er, i håp om å bli akseptert.
Hvorfor er vi redde for det sosiale? Det er da frykten å ikke passe inn. Man får en kritisk stemme i hodet som sier at man ikke er god nok. Ingen liker å bli avvist, og det fører til vi avviser oss selv fra den sosiale situasjonen.
Selv etter flere år som student kan denne følelsen av usikkerhet vedvare. Personlig har jeg kjent mye på dette, selv etter fire år med studier. Selv om jeg har blitt mer komfortabel over tid, er det fortsatt perioder hvor usikkerheten dukker opp igjen. Hjernen vår har en tendens til å spille oss et puss – et overlevelsesinstinkt som får oss til å tro at vi ikke er gode nok, slik at vi stadig prøver å forbedre oss.
Men denne følelsen av å ikke være bra nok kan bli en byrde. Noen velger å isolere seg fra omverdenen for å slippe unna disse følelsene, men slik isolasjon kan gjøre følelsen av angst og usikkerhet enda verre. Des mer man lar angsten ta overhånd, des verre blir den. Jeg lever i troen at den beste måten er eksponering til angsten.
For min del har eksponeringsterapi vært avgjørende. Jeg har tidligere vært redd for nye situasjoner og trakk meg tilbake i sosiale sammenhenger, men etter hvert som jeg har turt å utfordre meg selv, har det blitt lettere. Et nyttig tips kan være å begrense tiden man tilbringer i slike settinger til å begynne med, og å finne en person man føler seg trygg på å gå sammen med. Etter hvert vil det bli enklere å være til stede i situasjoner som tidligere føltes ukomfortable.
Da jeg startet i studentavisen Unikum, kjente jeg ingen og brukte lang tid på å bli kjent med de andre. I starten snakket jeg bare med to-tre personer, og det hjalp å dele usikkerhetene mine med dem. Med deres støtte klarte jeg etter hvert å pushe meg selv til å bli mer sosial, og gradvis følte jeg meg som en del av redaksjonen.
Selv om det tok tid, fant jeg til slutt min plass. Mange tror kanskje at det er unormalt at det tar så lang tid, men det er viktig å huske at alle har sin egen reise. Nesten alltid er det bare en selv som tenker at man ikke passer inn. Derfor er mitt råd å starte med å bli kjent med én person, og deretter bygge videre derfra. Og om det ikke fungerer, husk at man ikke kan bli likt av alle – da er det bare å prøve å bli kjent med noen nye.
Jeg trodde aldri at jeg skulle klare å få mer enn én venn, spesielt med min tendens til overtenking og følelse av å være “rar”. Men erfaringen har lært meg at det er mulig å finne sin plass, så lenge man gir seg selv tid og tør å utfordre sine egne tanker.
Nytt semester betyr nye muligheter – både for å lære, vokse, og finne sin plass, selv om det kan ta litt tid.
.jpg){kind=link}