Noen utdanninger setter særskilte krav til at studentene deres er godt skikket til å gå inn i arbeidslivet. Likevel mottar UiA i underkant av ti meldinger årlig som går på skikkethet.
Gjennom universitetets historie har ingen studenter blitt erklært for uskikket. Én gang har en student vært i ferd med å bli vurdert av skikkethetsnemnda, men saken ble avbrutt da studenten avsluttet studiene. I ettertid er forskriften endret, slik at nemnda også kan behandle innsendte saker selv om studenten slutter.
– Det er nok store mørketall. Vi burde fått inn flere meldinger, konstaterer institusjonsansvarlig for skikkethetsvudering på UiA, Connie Goul.
Hun oppfordrer studenter, vitenskapelige ansatte, praksisveiledere og koordinatorer om å i større grad sende tvilsmeldinger om skikkethet dersom de er urolige for en students faglige eller personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, helse- eller sosialpersonell.
Blant utdanningene som er underlagt skikkethetskrav finner vi alle lærerutdanninger, sykepleie, vernepleie, bioingeniør, sosialt arbeid og spesialpedagogikk. Totalt er 3.500 studenter på UiA underlagt skikkethetskrav.
– Det handler i stor grad om å stå opp for grupper som ikke selv kan tale sin egen sak. Det være seg barn, elever, pasienter eller klienter. I universitet- og høyskoleloven har vi mer enn 70 paragrafer som skal ivareta studenters rettigheter, men kun to paragrafer som beskytter denne sårbare tredjeparten, sier Goul.
Antall tvilsmeldinger om skikkethet:
2016: 8
2017: 4
2018 (så langt): 5
Bedre med en gang for mye
Goul opplyser at hun i løpet av snart ti år har mottatt tvilsmeldinger fra samtlige utdanninger med skikkethetskrav, og at meldingene er jevnt spredd på de ulike studieprogrammene. Meldinger som går på manglende evne til selvinnsikt ,samarbeid og kommunikasjon er gjengangere. Det er et økende antall meldinger som omhandler bruk av rusmidler og noen få meldinger har handlet om uheldige seksuelle relasjoner.
– Når det meldes om tvil blir bakgrunnen for tvilen undersøkt og det blir gjennomført samtaler og tilbudt oppfølging og veiledning. Hvis tvilen forsvinner avsluttes prosessen, i motsatt fall avgjør nemnda om studenten er uskikket eller ikke, forklarer hun.
– Skikkethet er alltid en skjønnsmessig vurdering. I lovteksten står det mye om vilje og evne. Om man ikke evner, eller har viljen til for eksempel å kommunisere med andre, bryter avtaler, mangler empati, unnlater å ta rollen som rollemodell for barn, så kan det godt være at du ikke skal ha et særlig ansvar overfor enkelte grupper mennesker. Her snakker vi om alt fra ettåringen i barnehagen til den demente pasienten. Når det kommer til saker om rus kan det være særlig sårbart om du er i et helseyrke med tilgang til medikamenter, sier hun.
Hun forteller at de har hatt saker som går på uheldige seksuelle relasjoner, vold og språklige evner. Evne til selvinnsikt er også et punkt i skikkethetsvurderingen.
– De fleste studenter har vel opplevd at samarbeidet funker dårlig, eller at man ikke har vist nok selvinnsikt ved et par anledninger. Betyr det at man er uskikket?
– Absolutt ikke, at det butter litt er ikke uvanlig. Noen ganger får jeg telefoner fra studenter som har samarbeidsproblemer i en gruppe, da spør jeg om de har tatt det opp med den eller de det gjelder først. Om det er gjentakende og gjerne hvis flere studenter opplever dette. Det handler om alvorlighetsgraden og det handler om at det skjer over tid. Jeg vil likevel si at det er bedre å sende tvilsmelding en gang for mye, enn en gang for lite, sier hun og presiserer at det er veldig vanlig å ta en uformell diskusjon før man eventuelt går til det skrittet det er å sende tvilsmelding.
Ikke anonymt
Når studenter innenfor de nevnte utdanningene får vitnemålet utskrevet fra UiA, betyr det at de er erklært skikket av universitetet. Connie Goul tror at følelsen av ubehag kan være noe av årsaken til at ikke flere velger å sende tvilsmelding.
– Det kan være ubehagelig å ta en slik avgjørelse, man ønsker ikke å være den som melder fra. Studenter bruker gjerne ord som sladring og andre lada uttrykk i forbindelse med å sende en tvilsmelding. Det er også uttrykt bekymring for represalier. For vitenskapelige ansatte tilhører de fleste yrker som har tro på dannelse og utvikling. Mange tenker nok at ting vil rette seg etter hvert og man venter nok litt for lenge med å sende en melding, sier hun.
– Min erfaring er at jeg ofte får flere meldinger på samme student. Når noe først har tilspisset seg så viser det seg at det er andre parter som også har vært urolige. Som regel er det heller ikke ett, men flere punkter for uskikkethet som er nevnt. Så er det også slik at dersom det kommer en tvilsmelding uten grunnlag, så skal jeg avvise den, men til nå har det vært belegg for samtlige tvilsmeldinger jeg har mottatt, poengterer hun.
Det har lenge vært en diskusjon om hvorvidt studenter burde ha mulighet til å sende tvilsmeldinger anonymt. Den muligheten fins kun i helt særskilte tilfeller. Utover det legger universitetet til rette, slik at den som sender meldingen slipper å havne på gruppe med den det er meldt fra om.
Uansett tilfelle forsøker man å løse saken på lavest mulig nivå. I ytterste konsekvens kan saken gå hele veien til skikkethetsnemnda på UiA, som så aldri har hatt en eneste sak oppe til behandling. At skikkethetsnemnda har få saker er ikke noe som er spesielt ved UiA. Dette er også vanlig praksis hos de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge.
– Når vi mottar tvilsmelding på en studenter, er det en del studenter som velger å slutte. Noen forteller at de opplever en lettelse, og får også hjelp til peile seg inn på et mer passende studium. Alle studenter tilbys utvidet oppfølging og veiledning, som ofte avsluttes med at studenten blir erklært for skikket. Da avsluttet saken og studenten fortsetter studiet sitt som vanlig.
Tekst: Matias Smørvik
