Fadderuken ved universitetene rundt om i landet, har lenge vært en tradisjonell måte å ønske nye studenter velkommen på, og hjelpe dem med å finne sin plass i studentlivet.
Fadderbarnet, Åshild Bakklund, og fadderen Tomás Arias, har gitt Unikum et innblikk i hvordan de opplevde denne viktige uken. Fadderuken skal hjelpe nye studenter fra hele Norge med å finne fotfeste i studentlivet.
Litt annerledes start
– Min første opplevelse av fadderuken var egentlig veldig bra, men det var litt nedtur fordi greia med fadderuka er å inkludere alle sammen, men når vi først fra dag en blir plassert i en annen type gruppe, så setter jo det et skille. Da blir vi på en måte ekskludert allikevel, sier Åshild Bakklund (20) til studentavisen.
Bakklund er førsteårsstudent, og studerer årsstudium i historie. Hun forklarer at hun hadde blandede følelser rundt sin første opplevelse av fadderuken, da Clio, studentforeningen for historie studentene ved UiA, arrangerte en alternativ fadderuke.
– Mens noen trivdes godt med dette opplegget, så følte jeg og andre seg ekskludert fra den ordinære faddergruppen, sier hun.
Hva syns du skilte seg ut med studentforeningen sin fadderuke og den vanlige?
– Vi var ikke inndelt i mindre grupper, som de andre som hadde vanlig fadderuke. Jeg følte vi gikk glipp av mye, fordi vi kun var med Clio. For meg som er førsteårsstudent, så synes jeg det var veldig kjipt, og det synes også mine venninner fra klassen. Vi fikk høre at vi egentlig ikke skulle ha fadderuke, så da koblet jeg meg litt ut egentlig, sier førsteårsstudenten.
“Jeg ble adoptert inn i en ny gruppe”
Selv om Bakklund og venninnene opplevde en dårlig start den første dagen, så ser det ut til at de likevel fant noen lyspunkter de kommende dagene. Noe som gjorde opplevelsen mer positiv.
– Jeg gruet meg litt til fadderuka, fordi dette med mye skolepress. Jeg er ikke den mest utadvendte personen, så det ble litt kjipt. Men så gikk jeg i klasse med ei som også syntes det var kjedelig. Da forteller hun til meg at hun har en søster som er fadder, og leder i KSI. Hun og venninnen hadde faddergrupper som vi hang oss på. De tok oss godt imot, og inviterte oss med på alt. Mitt inntrykk av dette er utrolig positivt, og de var veldig inkluderende, forteller hun videre.
“Gøy å hjelpe nye studenter”
Tomás Arias (22), studerer Lektorutdanning på andre året, og er tidligere fadderbarn ved Universitetet i Agder. Denne høsten bestemte han seg for å gi tilbake ved å selv bli fadder.
Året før hadde han selv en positiv opplevelse som fadderbarn, og ønsket å bidra til å skape et trygt og inkluderende studentmiljø for andre.
– Jeg hadde gode faddere i fjor, men det var litt dårlig planlagt. Jeg synes de tok ting veldig på sparket, men på tross av det så hadde jeg det veldig gøy. Derfor tenkte jeg at det hadde vært gøy å hjelpe nye studenter å finne på ting, og at de skal føle seg inkludert. De første dagene kan være tøffe for dem som flytter inn i en ny by, og de kjenner ingen. Da kan den enkelte føle seg lettet om noen er der for å hjelpe deg, forklarer Arias.
Gir ros for høstens fadderuke
Lektorstudenten beskriver starten på fadderuken som vellykket, med solid oppmøte, og en åpen atmosfære. Han gir både fadderne sin innsats og de nye studentene sin deltakelse ros.
– Fadderuka gikk strålende. Det var sterkt oppmøte, alle var inkluderende og det var god deltakelse. Vi faddere kan være veldig på, men om fadderbarna ikke er så gira, så blir det ikke noe av noen ting. Men heldigvis var alle veldig snille, hyggelige og omsorgsfulle, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger. Studentene i vår faddergruppe har laget vennegjeng seg imellom, og det synes jeg er strålende. Det er akkurat det jeg håpet at skulle skje, sier han fornøyd.
“Drikkekultur er det “
En kjent bekymring rundt fadderuken er den påståtte drikkekulturen. Arias forsikret seg om at hans faddergruppe gjorde en innsats for å inkludere alle, uavhengig av deres forhold til alkohol. Han legger også vekt på at det ikke har vært noe drikkepress, og at han oppfordret sine fadderbarn til å ha det gøy på sine egne premisser.
– Jeg husker første mandagen, så sa jeg til alle at «det er INGEN drikkepress» og at alle skulle kose seg, og at om det var noe så måtte de bare si ifra. Vi hadde velkomstdrink, en billig vodka og saft, men det var to stykker som ikke drakk, så de tok bare saften. Vi hadde jo selvsagt drikkeleker, men de ble med selv om de drakk saft, men det er hyggelig i hvert fall å gi dem følelsen av å bli inkludert, sier han.
En utfordrende balanse
Ifølge Arias så bemerket han seg at det kunne være utfordrende å finne balansen mellom fadderaktiviteter, og studier i løpet av den første uken.
Han mener at det er viktig at i de første dagene av studiestarten, bør det bli prioritert å bli kjent med universitetsmiljøet og medstudenter, fremfor å bli introdusert for studierelaterte oppgaver.
– Jeg føler hele opplegget var veldig bra egentlig, men jeg synes at det krasjet litt med studier. At man ikke skal begynne å stresse med studier allerede første uken, med timeplan, klasserom og kjøpe bøker. Første uken skal man ta det rolig, og bli kjent og ha en bra start. Jeg husker første uken så var det planlagt en busstur med samfunnskunnskap på en torsdag, og på torsdagen var jo alle sammen daue, forteller han.
Oppfordrer flere til å melde seg
Til studentavisen forteller Arias at det er viktig med gode faddere.
Han forklarer at det innebærer mye ansvar, og at det også er en stor fordel å være engasjert, og forberedt under fadderuken.
– Du må ha innstillingen til det, fordi det kan være litt slitsomt av og til. Du må være forberedt på alt, ikke være dritings, og være der for fadderbarna, og passe på at de har en god trivsel under fadderuka. Ikke minst så er det veldig sosialt, så det lønner seg å ha evnen til å bli kjent, og få andre til å føle seg trygge med deg, sier han.
Leave a Reply