Pedagogstudentene har rekordmange medlemmer, men til sommeren står de i fare for å måtte legge ned driften.
Pedagogstudentene er interesseorganisasjonen for alle studenter som utdanner seg til å bli lærere, om det er førskolelærer-, pedagogikk-, eller en lektorutdannelse man tar.
Pedagogstudentene i Agder har nå rekordmange medlemmer med over 700 fordelt på Universitetet i Agders to campuser. Samtidig sliter de med at få av medlemmene engasjerer seg i organisasjonen. Da også styremedlemmene.
Passive medlemmer
– Det vi klarer å gjøre er å verve nye medlemmer. Vi står mye på stand og kjører konkurranser. Vi fikk inn nesten 200 nye medlemmer nå i år gjennom vår superlærerkampanje, men det er passive medlemmer. Problemet vårt er å aktivisere de. Folk underskriver et papir, det koster ingenting, de får en sekk og et medlemskort, så kommer det et blad en gang i måneden. Vi ønsker å få de med på mer.
Pascale Robinson, lokallagsleder for Pedagogstudentene i Agder (PS), ble selv dratt med av sine faddere. Blant de 700 medlemmene er det på papiret ni studenter som er aktive i PS, men i realiteten er de bare fire som driver noe virksomhet.
– Det virker som om det er veldig vanskelig å engasjere lærerstudenter. Vi skjønner ikke det, da lærerstudenter er generelt oppegående, og bør ønske å engasjere seg og oppdatere seg på det som skjer.
I følge Vegard Snaunes, landsstyrerepresentant for PS-Agder mener at en mulig forklaring kan være praksisen, og de strenge kravene rundt fravær fra praksis.
– Man har kanskje en eller to undervisningstimer på en dag i praksis, men hvis man går glipp av en dag, må man komme tilbake etter praksisperioden og holde en hel undervisningsdag for seg selv. Dette er en ting vi har kjempet mot, da dette gjør det vanskelig selv om man får gyldig fravær for politisk arbeid.
Mye å hente
Snaunes og Robinson påpeker at man får mye igjen for engasjementet. Man skiller seg ut fra andre lærere i forhold til arbeidsgivere, da man har vist arbeidsvilje. Dette kan være spesielt viktig for lærerstudenter her i Kristiansand, da det generelt er vanskelig å få jobb som nyutdannet her.
– Jeg syns personlig at det positive er at man lærer mye om seg selv, og å stå for det man sier. Man får erfaring med å snakke for store forsamlinger, sier Robinson.
Snaunes fremhever spesielt erfaringen med tillitsmannsarbeid.
– Du tar med deg meningen til en stor gruppe mennesker som du skal fremme, i dette tilfellet over 700. Det er god erfaring å ha med.
Robinson har sett seg spesielt lei på kantineklagingen.
– At folk sitter å snakke om alt som er galt med utdannelsen sin, men ikke gidder å bli med på møtene for å si i fra om dette, frustrerer meg. For vi har stor gjennomslagskraft i PS sentralt, og det får virkning igjen ovenfor Utdanningsforbundet, som er vår moderorganisasjon.
Inspirerende landsmøter
Lokallagslederen har et brennende engasjement for lærerstudentene i Agder, men innrømmer at det tar på å gjøre så mye samtidig som hun føler at man får lite respons på engasjementet fra studentene.
– Engasjementet mitt går opp når jeg drar på nasjonale møter og får høre om alt de får til og det de ønsker å gjøre. De er alle sammen så engasjerte og tar ansvaret. Tre dager med sånne folk er fantastisk!
Jeg kommer tilbake med masse pågangsvilje og et ønske om å gjøre mye, men det daler fort når jeg ikke får svar på mail, eller at folk ikke møter opp en gang. Derfor ønsker vi at nye medlemmer som ønsker å engasjere seg, skal få muligheten til å delta på disse møtene. Vi kan sende både representant og vara, samt observatører hvis flere skulle ønske å være med.
Usikker framtid
Robinson er på sitt siste semester ved UiA. I løpet av juleferien reiser hun til Asia. Hun ønsker å sikre PS sin fremtid før hun reiser, noe som kan vise seg vanskelig. Lederen, samt de tre andre aktive styremedlemmene går alle sisteåret på den nå utdaterte allmennlærerutdannelsen (ALU), som har blitt erstattet av grunnskolelærerutdannelsen (GLU).
– Det er et problem at vi skal representere studenter på en utdannelse vi ikke selv kjenner til, og som kan være forskjellig fra vår på flere punkter. Det gjør det også vanskeligere for oss å finne noen som kan overta etter oss, da vi ikke kjenner de som går på GLU. Vi har årsmøte nå i februar, hvor vi skal velge nytt styre. Da nytter det ikke å velge et helt styre som bare er studenter her frem til sommeren.
Hvis de ikke får tak i noen som kan overta arbeidet, vil Pedagogstudentene her i Agder måtte legge ned det lokale arbeidet. Dette kan få konsekvenser ovenfor både lærernes karrieredag og for samarbeidet med UiA. Pedagogstudentenes sentralstyre vil da overta driften frem til et nytt styre kan opprettes. De vil ikke ha samme kjennskapen til lokale saker og forhold, noe som kan redusere effektiviteten til PS i Agder. PS som kanal kan, i følge Snaunes, være veldig viktig ovenfor utfordringer og spørsmål i enkelte saker ovenfor Avdeling for Lærerutdanning, da de representerer meningen til over 700 lærerstudenter.
– Vi har mye vi kan legge press på, på bakgrunn av alle medlemmene vi har i ryggen, både lokalt og nasjonalt. Det er et slags LO for lærerstudentene.
Om Pedagogstudentene:
En datterorganisasjon av Utdanningsforbundet.
PS-Agder er et lokallag av Pedagogstudentene.
Ca. 12 500 medlemmer fordelt på alle landets lærerutdanninger. Medlemmene studerer på alle utdanningene – førskolelærer-, allmennlærer-, yrkesfaglærer-, faglærer- og praktisk-pedagogisk utdanning, samt studenter på universitet og høgskoler med intensjoner om å jobbe i skolesystemet.
E-post: ps.agder@gmail.com | Facebook
Denne saken ble opprinnelig publisert i Unikums desemberutgave.
Tekst: Pål Halle Johnsen – pal.h.johnsen@unikumnett.no
Foto: Maren Vestøl – red@unikumnett.no
