Hver januar hører vi det samme gamle maset om at i år, ja, I ÅR, da skal jeg bli bedre/smartere/kulere osv. Hvorfor gidder du, egentlig? Man trenger ikke alltid å bli en bedre versjon av seg selv, av og til er det ok å holde seg nøyaktig der man er, eller kanskje til og med gi litt slipp. Du kan heller utfordre deg selv på å tørre å stå i nettopp det å være deg, samme hvor eller hvem du er i livet akkurat nå.
Gal & genial
Jeg leste en gang noe forskning som sa at det verste du kan kalle et menneske er «vanlig» eller «normal», for alle har lyst til å føle seg spesielle. Greia er den at hva som er vanlig eller normalt for noen, er rart og unormalt for andre, så det tryggeste du kan gjøre er å være deg selv. På godt og vondt. Kanskje vil det du selv anser som normalt bli ansett som genialt om 100 år? I podcasten Gal & genial møter vi noen av dem som vi etter hvert har blitt kjent med som noen av våre største genier. Og raringer. Visste du for eksempel at Nikola Tesla forelsket seg i en due? Eller at Albert Einstein ikke kjørte bil eller vasket klær? I Gal & genial kan du lytte til både genistrekene og raritetene til historiens smarteste folk, og kanskje være litt glad for at du bare er «helt vanlig» likevel.
Ukjent: Er det noen der ute?
Blir det av og til litt for mange ting å forholde seg til her i livet, og du er lei av hverdagens kjas og mas, så er det kanskje godt å tenke at i den store sammenhengen så betyr det ikke så mye likevel. Og da tenker jeg ikke på at du må gå i eksistensiell krise og få angst av størrelsen på universet, men heller at hvis noe ikke betyr noe om 5 år, så ikke bruk mer enn 5 minutter på det. Det er så mye annet å bruke tiden på! Fundere over liv på ukjente planeter for eksempel. Line Elvsåshagen (hun med rosa hår, vet du) tar deg med ut i universet på jakt etter utenomjordisk liv. Hva er myter og hva er sant om ufoer, aliens og verdensrommet? Og hvorfor er vi egentlig så opptatt av å finne liv på andre planeter?
Third act saviors
Hvorfor endre på ting med seg selv i utgangspunktet? Man kan jo alltid bli bedre, så hvorfor streve etter uoppnåelig perfeksjon? Stå på ditt, «speak your truth», du vet best. Det vet gutta i «Third act saviors» alt om. I denne podcasten møter du tre kompiser som i hver episode har sett en film de synes er skikkelig dårlig. De oppsummerer alt de synes var galt med filmen på en veldig humoristisk måte, før de alle kommer med forslag til hvordan filmen kunne fått en bedre avslutning, altså en bedre «third act». For det første blir jeg alltid like overrasket over hvilke filmer de anser som dårlige, og for det andre kan jeg ikke si at deres egne forslag stort sett er bedre enn originalen, men det er hvert fall gøy å høre på tre fyrer krangle om hvem som mener de vet best. Jeg må for eksempel si at jeg synes ikke at Poseidon drukner Donna og Sophie er en bedre avslutning på Mamma Mia ;)
Nokke for seg sjøl
Om du likevel er en del av dette «new year, new me»-tullet, så tenker jeg at hvis du først skal prøve noe nytt, så prøv å være fra Bergen. Er du allerede fra Bergen? Nice, da kan du høre på en av de andre podcastene og slippe å late som du er noen du ikke er bare fordi kalenderen din forteller deg at det er på tide. «Eg e’kje fra Norge, eg e fra Bergen», heter det jo. Hvis det er noe du absolutt skal plukke opp i det nye året, så er det hvert fall inspirasjon fra bergensernes selvtillit. Denne podcasten går gjennom alle de viktigste tingene du må ta hensyn til hvis du skal late som du er fra Bergen. For hva er egentlig greia med det «bergenske» og hvordan har det blitt sånn?
