Sitter på benken, på bussen, bakerst
Du ser meg ikke, jeg er bakerst i tomrommet
I det stille lille sinnet som skinner med alle følelsene
Jeg er bortreist i de deprimerte tankegangene
Jeg ser deg. Du lyser opp, for du så meg
Inn i mine hvitgrå blå fine øyne
Du smiler, gir meg et hevet øyenbryn
I det øyeblikket suser
det tusener av
opplåste sluser, alle nevroner,
elektroder går i hundre
Jeg føler meg som
om
jeg har vunnet 100.000 kroner
Så ser du vekk og jeg tenker
Faen!
Vi harde menn har det ikke lett
Nei, vi har det ikke lett
Vi er skall på utsiden,
bærer knivsikre vester
Harde blikk og resten bare raser vekk
Vi vil bare ha kjærligheten,
Vi vil bare vise deg
at vi ikke er så harde,
Men uansett hva vi gjør
Forblir vi harde, oppblåste og låste
Så dette er for meg selv og alle dere harde menn…
For harde menn som vil ha kjærlighet
Men ikke får det
For generasjon prestasjon som tror de ikke duger til noe
For alle alenemødre som jobber ræva av seg for å leve
For hjerteknuste drømmere som aldri ser lyset
Det er en del av det jeg ser
Når jeg tenker på meg selv
Jeg sitter i timen, i kantinen,
Trykker random på mobilen
Se meg, se meg, Se meg!
Jeg prøver å se busy ut!
Randomly trykker meg hit og dit
Det skjer så fort at du ikke klarer å se det, føle det eller høre det.
Jeg er synlig, usynlig, ulykkelig og udugelig
Men vi harde menn,
Vi vil bare si hei, men tør ikke
Vi er utadvendte, og imøtekommende
Hårreisende kjekke!
Men vi tør ikke fullføre
En setning……
Jeg tar deg aldri med hjem, jeg gir deg aldri noe mer en ett positivt inntrykk
Slik at du, du vil tenke
Hvorfor vil ikke han ha meg?
Hallo det er ikke det!
Har du kanskje tenkt tanken at
Han tør ikke.
Nei, for du står der og føler deg som en brikke!
Det er ikke sånn
virkeligheten fungerer
Vi runker og griner (som om vi er satans unger)
Til alle døgnets tider
Vi er som barken på treet, som aldri føler nærvær, bare brisen av berusende blikk
Uansett, hva du ser i meg
Så sitter jeg og vurderer det…
Selvmordet.
Det tar meg!
Det er berusende å tenke at dette livet, ikke er ekte
Vi obskurt
nesten lurt
Halvveis pult, ser en verden vidt forskjellig
Jeg er en hard mann,
men aldri mot deg
for harde menn er
Bare harde mot seg selv
For harde menn
skriver poesi
Tekst: Trym Staurheim
