Stålsett deg for valgkampen som trolig vil handle om alt annet enn studentvelferd og høyere utdanning. Og hvor alle partiene stort sett mener det samme. Eller gjør de egentlig det?
Ikke vet vi. Et dypdykk ned i de ulike partiers partiprogrammer viser den samme tydelig linjen for to saker hos partier: Flere studentboliger og 11 måneder studiestøtte. En strofe om økt satsing på studenters psykiske helse er også gjenganger.
Ikke en gang Norsk studentorganiasjon (NSO) vil gi et tydelig svar på hvilket parti som leverer best studentpolitikk.
Kombinere studentboliger og eldrehjem
– Slik det er i dag føler vi ikke at ett parti er best på utdanning, men at flere er gode. I år har regjeringen sikret en rekordstor satsing på studentboliger og mye av dette kan vi takke Høyre, FrP og støttepartiene for, da trekker jeg frem Venstres arbeid med revidert statsbudsjett som sikret enda flere studentboliger. De har vært flinke på å løfte studentstemmen, sier den nyvalgte lederen Mats Johansen Beldo.
Så kanskje kan Venstre tilskrives en dose mer troverdighet, enn de resterende partiene? Det mener de i hvert fall selv, etter å ha blitt konfrontert med de smått identiske partiprogrammene.
– For det første så handler ikke politikk om gode ønsker og intensjoner. Det handler om å få gjennomslag for de sakene som betyr noe. Venstre har de siste fire årene vært villig til å gå tøft inn i forhandlinger og løftet saker som gir mer studentvelferd. Vi har fått mye tyn for at vi lager budsjetter som er ganske ulike andre partier, men de viser tydelig hvilket parti som prioritererer penger til studenter, sier Venstres førstekandidat i Agder, Petter Toldnæs Jensen.
Til tross for likhet i partiprogrammene, er det noen merkbare sidesprang som dukker opp.
- Miljøpartiet De Grønne ønsker å legge ned alle petroleum-studier og erstatte dem med studier innen IKT, fornybar energi og helse.
- Senterpartiet vil ha allmennlege til studenter.
- Høyre åpner for motivasjonsbrev og intervju ved inntak til høyere utdanning.
- Rødt går inn for arbeidsmiljølov for studenter.
- Frp vil la private bygge studentboliger og få på plass en prøveordning hvor studentboliger og omsorgssenter for eldre kombineres.
- Krf og Rødt ønsker 12 måneder studiefinansiering for studenter med barn.
- Høyre vil innføre moderate skolepenger for studenter utenfor EØS, mens Frp ønsker å utrede denne muligheten.
At politikken for det meste har blitt lik, har ikke alltid vært en selvfølge. Mathias Bernander i Høyre tror mye kan tilskrives at NSO har gjort seg både synlig og tydelige på hvilke saker som har høyest prioritet.
Flere førstegangsvelgere
– Jeg mener studentorganisasjonen og studentpolitikere er dyktige til å fronte saker. Det har blitt veldig velkjent blant politikerne hva som er studentenes viktigste krav. Vi trenger ikke alltid være enige, men å være tydelige på hvor vi har hverandre er alfa omega, sier Bernander.
Studentorganisasjonens viktigste saker mot valget er å sikre bygging av 3000 årlige studentboliger, med en dekningsgrad på 20 prosent. I tillegg vil de gi studenter muligheten til å studere på fulltid. Det betyr at 11 måneder studiestøtte må fullføres, og senere ligge på 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
I tidligere valgkamper har både studentvelferd og høyere utdanning hatt en tendens til å forsvinne i mengden av andre saker.
– Mitt inntrykk er at denne debatten ofte har blitt glemt. Studentene har vanskelig for å nå dagsorden bortsett fra i studentavisene. Det samme er nok tilfelle nå, selv om det har vært en liten bedring, sier Frps førstekandidat i Vest-Agder, Gisle Saudland.
Han tror det er mange stemmer å hente på å snakke mer om studenter. Tross alt er det nesten 300.000 studerende i Norge, 14.000 av dem studerer i et av Agder-fylkene.
– De som studerer er ofte første- eller andregangs-velgere. Om det er et ønske med høyere valgdeltakelse, må man også tillate seg å snakke om de sakene som er viktig for studentene, sier Saudland.
Selv om Frp har lav oppslutning i akademia, tror han at hans eget parti er det beste valget for studenter.
Vil videreføre boligutbygging
– Vi har bygd rekordmange boliger og øker nå studiestøtten gradvis til 11 måneder. Dette er to steg i riktig retning. Dessuten har vi den yngste stortingslista på Vest-Agder. Jeg tror vi har lettere for å sette oss inn i unges hverdag, enn de andre partienes toppkandidater som sist studerte på 70- og 80-tallet, sier 31-åringen.
Den siste partimålingen gjort blant studenter er tilbake i mai på vegne av Universitas. Den viste at Ap var studentenes favoritt med 33 prosent oppsluttning etterfulgt av Høyres 14 prosent. De partiet som gjør det best hos studentene sammenlignet med resterende befolkning er Miljøpartiet De Grønne og SV som begge har rundt ti prosent oppslutning hos studenter.
Kari Henriksen, Arbeiderpartiets toppkandidat for Arbeiderpartiet trekker øyeblikkelig frem deres satsing på fellesskolen som årsak til at de et godt alternativ for studenter på partijakt.
– Vi vil slå ring rundt fellesskolen. Det skaper den beste rammen for at mange kan ta utdanning. Tillater vi et todelt skolevesen i grunnskolen vil det kunne svekke rekruttering til høyere utdanning. Så tenker jeg et annet viktig poeng er at vi vil at studentene er at de skal ha en jobb å gå til og ikke bare en jobb å søke på. Trygghet for arbeid og trygghet i arbeid, sier Henriksen.
– Det borgelige samarbeidet får skryt for deres satsing på studentvelferd, hva kan vi forvente med et regjeringsskifte?
– Vi har sagt at vi vil videreføre den studentvelferden og det kommer vi til å gjøre. I vårt alternative budsjett for i år ville UiA fått 21 millioner kroner mer og 150 flere studieplasser, understreker Henriksen som også ønsker en langt tydeligere satsing på teknologi og IKT-fag innenfor en rekke utdanningsfelt.
– Snakk mer om studenter
Høyre mener ikke overraskende at det er de selv som leverer den beste studentpakken.
– Studiestøtten har vært en sterk sak som vi har gjennomført. Den satsingen vi har på kunnskap og kompetanse er formidabel. Vi er et parti som står for livslang læring, ikke at du kun lærer frem til du går ut i jobb. Det er vår satsing på etterutdanning for lærere et godt eksempel på. Samtidig er vi opptatte av samarbeid mellom akademia og næringsliv, noe som kjennetegner Høyres politikk på alle felt, sier tredjekandidat Mathias Bernander.
Uansett parti, får landets politikere et klart råd fra NSO foran årets valgkamp: Snakk mer om studenter i valgkampen.
– Mange mister litt perspektiv på hvor viktig utdanning er. Politikere syns det er lettere å snakket om skatt og arbeidsledighet. Men det er gjennom investering i kunnskap at vi skal klare å omstille oss. Det er i utdanning at fremtiden vår ligger, noe som gjør det til en utrolig viktig sak, sier Johansen Belbo.
Tekst: Roar Frivold Skotte og Matias Smørvik
Leave a Reply