ANMELDELSE
Teaterstykke: «Pukkelen» Spilles på: Kilden Teater og Konserthus Medvirkende: Det Dramatiske Selskab (Norges eldste «nålevende» amatørteatergruppe) Når: 24.-27. oktober
Det ble klart da jeg gikk inn i foajéen at jeg ikke var målgruppen til denne forestillingen. De fleste var 50 år og oppover, og da forestillingen var ferdig brukte de ord som «fornøyelig» for å beskrive opplevelsen. Så ha det i mente i resten av min anmeldelse.
«Pukkelen» er en sørlandskomedie skrevet av Gabriel Scott. Forestillingen handler om en «forskjønningskomité» som overraskende arver penger. Men disse må brukes etter visse kriterier. Og her starter problemene. Pengene må gå til å lage en statue av en avdød Kristiansander, men personen de bestemmer seg for var pukkelrygget. Skal pukkelen være med? Skal man ta seg kunstneriske friheter? Eller er kunst naturtro gjengivelse av virkeligheten? De klarer ikke å bli enige, og karakterene kommer frem gjennom hvordan de diskuterer.
Så er jo spørsmålet: må man kjenne til Det Dramatiske Selskab for å få noe ut av opplevelsen? Mitt svar her er «Nja». Jeg overhørte flere si at de var faste tilhengere av truppen, og de så forestillingen ettersom det var de som stod bak.
Må man kjenne til Gabriel Scott og hans komedier? Igjen er svaret mitt «Nja». Her var det utallige referanser som gikk meg hus forbi. Mens det gråhårede publikummet lo seg skakk, satt jeg og de to andre som var under 40 år og humret, eller i verste fall ikke fikk med oss hva som hadde vært morsomt.
Må man være Kristiansander? Helt klart. Jeg er selv oppvokst på sørlandet, men det ble tidlig tydelig at det å være en innfødt Kristiansander hadde gitt opplevelsen mer. Her var det nok en gang flere referanser jeg ikke tok.
Derfor er det litt vanskelig for meg å anmelde denne forestillingen. Jeg lo flere steder, men kjente at det å se på en gruppe mennesker sitte å diskutere ved et bord i mesteparten av forestillingen når man ikke tar referansene kan begrense opplevelsen. Derfor velger jeg å anmelde den ut ifra målgruppen den var beregnet på. Den eldre garde lo og nøt. De huiet og kjente seg igjen. Jeg overhørte flere skryte av forestillingen da den var ferdig. «Den var aldeles fornøyelig». Forestillingen er satt til 1925, og de hadde flere tidsriktige stikk sett i nåtidens perspektiv når det kommer til f.eks. kvinnekamp, penger, status og forbudt kjærlighet. I tillegg kan man tenke at mye av det de diskuterer også kan gjelde i dag. Og det å ha sett en forestilling av «Det Dramatiske Selskab» er jo i seg selv en opplevelse ettersom de visstnok er den eldste «nålevende» amatørteatergruppe.
Så hvordan skal da en spirrevipp som meg gi en rettferdig anmeldelse av noe som ikke er beregnet på meg?
Tekst: Marthe Elden Wilhelmsen
- Les også: Marthes anmeldelse av Kvinnemonologene