Skrevet av Victoria Smuk
Jeg er født i Russland og har mye ukrainsk familie. Krigen i Ukraina berører meg altså i stor grad, og jeg kjenner krigen på kroppen. Aldri før har jeg kjent på en slik bekymring og uro, og det hele føles egentlig bare ut som et eneste stort mareritt. Jeg undrer over hvordan dette kan skje, hvordan en statsleder kan være i stand til å begå en handling som rammer så ufattelig mange uskyldige mennesker.
Mitt synspunkt på krigen og dens konsekvenser kommer av det jeg har lest på norske nyheter, og det min russiske og ukrainske familie forteller. Det er både interessant og trist å snakke med de som direkte berøres av krigen. Dessverre har jeg både familie og bekjente som tror på russisk propaganda. Putin og store deler av den russiske eliten vil at det russiske folket skal tro på at ukrainerne er nazister, narkomaner og at de dreper sitt eget folk. Det gir ingen mening for meg å begrunne en krig med slike påstander. Jeg forstår likevel hvor vanskelig og farlig det kan være å stå opp mot Putin, og at det kan være enklere å tro på propaganda enn å se den brutale realiteten.
Midt opp i det hele finner jeg en liten trøst i at resten av verden fordømmer Putins uprovoserte krigshandlinger. I tillegg pågår det protester innad i Russland, som har ført til massearrestasjon av de som protesterer. Problemet er at det ikke er nok mennesker som protesterer til at det har stor nok effekt. Hadde flere protestert, hadde det ikke vært mulig å arrestere alle. Hadde flere protestert kunne kanskje krigen stoppet fortere. Samtidig er det forståelig at ikke flere protesterer på grunn av Putins propaganda, og frykten for sitt eget liv. Om Putin er i stand til å starte en krig, så er han i stand til å skade de som prøver å stoppe han.
Krigen har enorme konsekvenser for både Russland og resten av verden. Både matpriser og energipriser økte betraktelig allerede før invasjonen av Ukraina, og krigen har bidratt til å presse matprisene enda mer opp. En økonomisk krig mot Russland har brutt ut som følge av krigføringen i Ukraina. De sanksjonene Russland møter er trolig svært ødeleggende for landets økonomi, men og for innbyggernes levestandard.
Seniorforsker Jakub Gozimirski uttaler i en artikkel i TV2 at valutaen i Russland har falt såpass mye at mange tjener opp mot 30 prosent mindre enn lønna de hadde før krigen. I tillegg skyter prisene på mange varer i været på grunn av store selskapers boikott av Russland. Boikottene gjelder hittil for blant annet Apple, Spotify, Microsoft, IKEA, Siemens, og AirBnB. Det at store kjeder boikotter Russland kan ha stor symbolsk kraft. Sanksjonene vil føre til økte matpriser verden over, og det er fare for global matkrise.
Jeg vil komme med det jeg tror er en upopulær mening. På en side er det grusomt at mange russere mister jobben grunnet boikottene, tjener enda mindre enn før, og at matprisene globalt øker. Det kan og hende at konsekvensene er større enn vi kan forutse her og nå. Likevel kan det kanskje føre til at russerne innser hva Putin egentlig driver med. Kanskje er det nettopp dette som må til for å stoppe Putin.
Overskriften i saken sier at Russland er et diktatur. Offisielt sett er Russland et demokrati, men vi ser nå enda tydeligere enn før, hvor autoritært Putins regime er. Dessverre ser det bare ut til å bli verre, og det er lite som tyder på at Putin selv blir å stoppe krigshandlingene i Ukraina. Om noe, virker han svært motivert til å fortsette å angripe et uskyldig naboland. Hva den konkrete løsningen på dette er, aner jeg ikke, men jeg har tro på at boikottene og protestene som treffer både det russiske folk og Putin kan gi resultater.