I 2015 fyller Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara 40 år. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond markerer okkupasjonsmaktens jubileum med kampanjen ”Vest-Sahara: Førti år er nok”.
Når SAIH i årets politiske kampanje retter søkelyset mot Vest-Sahara, handler det om et land få har kjennskap til. Et land som har fått den tvilsomme æren av å bli Afrikas siste koloni. I mediene er det stille, til tross for at 165 000 saharawier, nær halvparten av befolkningen, lever i flyktningleirer i nabolandet Algerie. Vi hører lite om det som skjer, til tross for at både flyktningene og den gjenværende saharawibefolkningen lider under marokkansk styre. Nå stiller SAIH krav til norske myndigheter, til det internasjonale samfunnet og til utdanningsinstitusjonene. Førti år er lenge nok, og noe må gjøres.
Omfattende menneskerettighetsbrudd
SAIH-rapporten ”Acting with Impunity” er basert på en studie av menneskerettighetsbrudd i perioden 1. april 2014 til 1. mars 2015. I løpet av ett år er 256 tilfeller rapportert. Det dreier seg om alt fra manglende rett til utdanning og begrenset ytringsfrihet til vold, tortur og drap. Til sammen finnes 283 navngitte ofre, hvor nær en femtedel har blitt utsatt for unødvendig bruk av makt fra marokkanske myndigheter. Det slås hardt ned på befolkningens protester. Målet er at risikoen for fengsling og tortur skal skremme saharawiene til å gi opp kampen for uavhengighet og akseptere marokkansk styre. Å hindre saharawibefolkningen i å oppnå selvbestemmelsesrett regnes av SAIH som det mest sentrale av alle menneskerettighetsovergrepene.
FNs passive tilstedeværelse
Hvert år fornyes mandatet til FNs fredsbevarende styrke, MINURSO, som har vært tilstede i området siden våpenhvilen mellom Marokko og frigjøringsbevegelsen POLISARIO i 1991. Den eneste av FNs fredsstyrker som ikke får drive rapportering av menneskerettighetsbrudd. Lite informasjon om forholdene i Vest-Sahara når ut, og manglende oppmerksomhet rundt situasjonen i Vest-Sahara vitner om en okkupasjonsmakt som har lykkes med å tvinge omverdenens fokus bort. Resultatet er rom for å begå overgrep uten å måtte stå til ansvar. Marokkanske myndigheter går fri, til tross for at både FNs sikkerhetsråd, generalforsamling og domstol har fordømt okkupasjonen. Saharawiene må leve med daglig diskriminering i utdanningssystem og arbeidsliv, undertrykkelse av egen kultur, fengsling, forsvinninger, systematisk bruk av tortur og en konstant risiko for eget liv i kampen om selvstendighet.
SAIHs krav om handling
En folkeavstemning om Vest-Saharas fremtid og uavhengighet ble lovet i 1991. SAIH krever at løftet om en avstemning blir holdt, og at saharawiene får innfridd sin rett til selvbestemmelse. Marokkanske myndigheter nekter i dag å akseptere noe annet enn marokkansk kontroll over de okkuperte områdene. Når FN-styrkenes mandat skal opp til ny vurdering i slutten av april, må verdenssamfunnet legge press på franske myndigheter, Marokkos lojale allierte, for å hindre at landet nok en gang står i veien for å inkludere varig, nødvendig menneskerettighetsovervåkning. Samtidig vektlegges høyere utdanningsinstitusjoners etiske ansvar. SAIHs krav til universiteter og høyskoler handler om å unngå samarbeid med selskaper som er involvert i omstridt virksomhet i landet. Førti år holder, og det er på tide å sette punktum for en kolonitid vi trodde var over.
Tekst: Linn Maria Larsen – nett@unikumnett.no
Kilder til bildene:
SAIH01.jpg = UN Photo/Evan Schneider
(link: http://www.globalis.no/Konflikter/Vest-Sahara)
SAIH02.jpg = UN Photo/Martine Perret
(link: http://saih.no/bli-med/kampanje/2015/bakgrun)
.jpg){kind=link}