Satirikum: Bør vi henrette monarkiet? (hør meg ut her) 

Husker du tenårene dine? Forvirringen ved å finne seg i en ny og mere voksen kropp, eller fra å være eldst på skolen til yngst? Ønsket om å finne en egen identitet isolert fra dine foreldre, kanskje vennene dine og? Mye usikkerhet og lite erfaring er en kombinasjon som har stått bak mange problemer i verden.  

Kanskje du begynte å røyke fordi han kule, mystiske gutten i klassen over gjorde det? Kanskje stjal du fra lokalbutikken? Kanskje du var i overkant frekk mot et familiemedlem du egentlig var glad i? Noen drikker, noen mobber, noen slåss eller debuterer seksuelt litt for tidlig. Noen feil og uvaner preger oss til langt ut i moden voksenalder.  

Jeg kan gjøre feil 

Du kan gjøre feil 

Presidenter kan gjøre feil 

Land 

kan gjøre feil 

Skjønner du hvor jeg vil hen? 

Året er 1814 og Norge sitt tidligere familieoverhode mister omsorgsretten som følge av en krangel med byens ramp Napoleon. Onkel Christian Frederik mener at vi kan passe på oss selv og tar med seg vårt lille land på rømmen. Det tar ikke lang tid før onkel Carl Johan tar over omsorgsretten og begynner å redekorere huset ved å bygge nye slott og sånne ting.  

Så går det nesten hundre år og Norge begynner å tenke: er jeg modig nok til å bli selvstendig nå? Mange av mine venner i Europa har vokst opp og blitt kvitt disse gamle, slitte monarkene sine. Jeg vil i hvert fall ikke være under Bernadottenes tak et tiår lenger.  

Nesten 300 år under Danmarks hus. 

Nesten hundre under Sverige. 

Og hva velger vårt stolte land? Landet med vikingkonger. Landet som egentlig oppdaget Amerika? 

JO VI KAN JO FÅ EN AV DANSKENE TIL Å STYRE OSS IGJEN?  

Seriøst hva faen? Michelsen regjeringen hadde tydeligvis ikke sett på Game of Thrones (ja jeg vet finalen sugde, voks opp). Om du kjære leser skulle designet et velfungerende demokrati for en ny uavhengig stat. Ville du virkelig gått for å sette en privilegert familie fra nabolandet inn som høyeste instans? Så lenge vi har en familie i Norge som har rett til å nave i høyklasse hele livet, samt ha møte med regjeringen når de vil, så vil ikke jeg si at vi lever i et sant demokrati.  

MEN KONGEN BRUKER JO IKKE MAKTEN SIN! Og så? Om naboen har en tanks i garasjen som han ikke bruker betyr det ikke at den ikke er ladd. Og mye av en Konges makt ligger jo ikke i tiltakene han gjør. Det ligger i de små ordene han hvisker til statsministeren. Det er audiensen han kan få med nesten hvem som helst i verden. Det er de få gangene han faktisk sier noe med substans i, de der kjedelige nyttårstalene. 

MEN DE ER JO SÅ KOSELIGE. Er det virkelig alt du har å komme med din retoriske skapning? Jeg kunne ikke brydd meg om hvor gode eller dårlige de er. Det eneste vi egentlig vet er det mediene får lov til å publisere. (ja, de har fritak fra journalistisk innsyn) Og potensialet for at ting kan slå andre veien er meget stor. Hvor veljustert kan du egentlig være når vokser opp i et slott? Når alle i landet vet hvem du er? Når du kan komme inn i hvilket som helst universitet du vil på navn alene?  

“Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely”. 

Sir John Dalberg-Acton 

Og jeg er den første til å innrømme at vi ligger relativt godt an i monarklotteriet. Bortsett fra et par sorte får har den Norske Kongefamilie oppført seg relativt eksemplarisk. Mitt problem er ikke med menneskene, men institusjonen. Det henger faktisk utmerket sammen. Jeg kan ikke hate de for rollen de ikke har valgt eller orkestrert selv. 

Mange vil poengtere at det norske monarkiet representerer en lang historie av Norge. Historien av Norges konger er Norges historie. Vel, kanskje det er nettopp bare det? Historier? Forskjellen på en elsket konge og en tyrann er ikke stor når du skriver din egen historie. Dessuten er ikke dagens kongefamilie egentlig en del av denne historien. Om vi avskaffer oss dette utdaterte systemet betyr det ikke at vi fjerner Olav Tryggvason fra historiebøkene. Slekten hans har glemt han for lengst. Slottet kan fortsatt være et historisk monument til vår historie selv om det ikke bor noen der.  

KONGEN ER EN APOLITISK SAMLINGSFIGUR! Sutrer du kanskje. Vel, jeg føler meg ikke særlig representert av hverken kongen eller institusjonen. Når jeg tenker på hva mitt land er for meg så tenker jeg ikke på denne overklassefamilien. Jeg tenker på fjellene hjemme i Moldepanoramaet. Jeg tenker på brunost og hardingfele. Jeg føler nesten at TIX kommer til å representere Norge sterkere en kongen med en gang Eurovision kommer.  

mEN vIL du At VI skAl hA eN koRRupt rePuBLIKK Som USa dIN AnTiNAsJONalIsTiSKe Ape? Selvfølgelig ikke lille venn. Jeg har faktisk funnet den beste løsningen på hvordan vi kan bevare monarkiets gode sider og unngå dets konseptuelt idiotiske utgangspunkt. Hør, hør: 

Hvordan ville du ha likt å være Norges viktigste person? 

Mitt forslag er enkelt. Alle som er myndige vil få valget om å stille i en monarkliste. For å stille må en gjennom et kurs om Norges historie og posisjon i globalt perspektiv. Til 17. mai hvert år vil en tilfeldig fra monarklisten trekkes og få monarktittelen for et år. Det vil medføre alle kongens nåværende rikelige privilegier og få plikter. 17. mai togets pilegrimsferd til slottet vil ikke lenger være en hyklersk affære, men heller en spennende feiring av et rettferdig demokrati. Enhver borger kan leve i håp om å få representere sin nasjon. Alle vil føle et eierskap over kongehuset.  

I løpet av en stortingsperiode er det mulig å få både Norges første kvinnelige, muslimske, ikke binære, og/eller ikke troende monark. Hele verden vil se på oss med beundring eller forundring. Se på det som et lotteri der alle landets flotte borgere faktisk har en sjans. Ikke de få innavlede med blått blod.