Skrevet av Konstanse Heide Åkerman (Politisk nestleder i Velferdstinget i Agder) og William Thanoothong Svendsen (Leder for studentorganisasjonen i Agder).
Mange studenter er ensomme, men aldri før har så mange studenter vært ensomme her i Norge. For to av fire studenter sier at de har få eller ingen venner på studiet sitt, viser studentenes helse og trivselsundersøkelse (Shot 2022). Ikke bare har så mange mennesker det ensomt, men en av tre studenter sier også at de opplever alvorlige psykiske plager. Hvordan har vi som samfunn kommet til dette stadiet hvor vi har så mange ensomme mennesker, og hvor en av tre studenter opplever å gå rundt med alvorlige psykiske plager?
Samfunnet har sviktet studentene, og myndighetene har vært trege på sin respons i å motvirke denne økende trenden av ensomhet og psykiske plager, hele 35 % av studenter har alvorlige psykiske plager. Bildet er komplekst og det er ulike grunner til en slik utvikling: sosiale medier, isolasjon, økonomi og rusproblematikk. Det disse problemene har til felles er at de kan forebygges hvis samfunnet legger opp til å satse på studenter og bedre deres hverdag.
Velferdstiltak som bidrar til aktivitet, gjør det lettere for studenter å komme seg gjennom studiet til normert tid og sikrer at færre studenter dropper ut eller faller utenfor samfunnet. Dette gagner studenter personlig, men også samfunnet som helhet, det sikrer at studenter får bedre utbytte av studiet sitt og at flere fullfører studiene. Samfunnet tjener godt på at studenter fullfører på normert tid og får en god overgang til arbeidslivet. Det er i alles interesse å satse på studentene.
Psykisk helse henger sammen med studenters generelle levekår og økonomi. I det nyte statsbudsjetter, har regjeringen kun gitt studentene mer penger ved studielån, noe som utgjør ca 330 kr mer i måneden. Det har alltid vært økonomisk tøft å være student, forskjellen i dag er gjerne at mange studerer lengre og at det er flere som studerer. Koronapandemien har påvirket økonomien for hele befolkningen. De økonomiske utfordringene som dukket opp i kjølvannet av pandemien, som økte strøm- og matpriser, skaper flere utfordringer for en allerede utsatt økonomisk gruppe. Dette gjør at det er viktig at Stortinget og Regjeringen øker studiestøtten til minst 1,5 G (grunnbeløp) i studiestøtte samt 12 måneders støtte, fremfor å gi studenter kun mer lån. Dette motvirker også klasseforskjeller mellom studenter med ressurssterke og mindre ressurssterke foreldre.
Et annet tiltak som fungerer mot ensomhet, er deltakelse i studentforeninger og annen form for frivillighet. Regjeringens støttepakke til studentaktivitet har vært viktig under pandemien, og disse midlene videreføres nå til å skape enda mer sosial aktivitet blant studenter. Statistikken viser at av de som deltar i slike aktiviteter, er det kun 26 % som svarer at de har få eller ingen venner, sammenlignet med 47 % av de som ikke deltar. Regla er altså: aktiv student er frisk student! Studentorganisasjoner som Velferdstinget i Agder og STA, bidrar til å legge til rette for studentaktiviteter og linjeforeninger, som forbedrer studenters psykososiale helse. Et godt tips for studenter som ønsker mer aktivitet i sitt studentliv, er å følge med på studentkalenderen på universitetets nettside.
Tallene fra årets Shot- undersøkelse er dystre, og de viser til en stadig økende trend. Åpenhet og diskusjon om problemene er viktig for å vise at de som sliter ikke er alene. Samtidig er det viktig å understreke at mange studenter er fornøyde med studiestedet og mottakelsen de har fått. Hele 6 av 10 studenter er fornøyde med det helsetilbudet de har, mens de som sliter gjerne skulle fått hjelp tidligere, og gjerne også blitt henvist til ytterlige institusjoner utover helsehjelpen som er å finne på universitetene. Fastlegekrisen øker denne problematikken ettersom mange studenter ikke får en fastlege når de flytter til nytt studiested. Styresmaktene må handle raskt, og se at tallene fra årets Shot- undersøkelse understreker viktigheten av å handle, framfor å være tiltaksløse.
Leave a Reply