LEDER
Det er knyttet usikkerhet til hvordan pressen skal opptre i møte med ekstreme ytringer i samfunnet.
Hva er viktigst, at folk vernes for ekstremisme eller at ytringsfriheten blir ivaretatt? For meg blir det hele en prioritet hvor ytringsfriheten vinner på målstreken, så lenge man taler sant og begrunner sine argumenter.
Uttrykket no-platforming har vært et diskutert tema i pressen den siste tiden. No-platform er en form for boikott hvor en person eller organisasjon ikke blir gitt en plattform å ytre seg på.
Dette kan skape et ekkokammer ved at personer med ekstreme holdninger bare debatterer dem imellom som følge, og ikke får muligheten til å få input fra andre hold. Det truer meningsmangfoldet.
Ekstremistforsker Lars Gule er en av dem som er positive til no-platforming i møte med hatefulle ytringer i pressen. Han mener slike ytringer kan normaliseres og legitimeres, og derfor – i verste fall – føre til voldelige handlinger om de blir eksponert i pressen, skriver journalisten.no. Samtidig er han for at kontroversielle personer intervjues så lenge de blir spurt kritiske spørsmål.
Å skjule andres meninger fordi man er sterkt uenig i dem er noe Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen er kritisk til. “Jeg har en utrolig sterk tro på at du må utsette deg for alle standpunkter hvis du skal bli et klokt menneske”, sier han til Aftenposten.
Braanens oppfatning er noe som er forankret i Vær Varsom-plakaten, pressens etiske retningslinjer. På punkt 1.3 i VVP står det følgende; “Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling”.
Med andre ord, pressen skal ikke la noe hindre dem i å ha en debatt for alle uansett mening. Dette stiller jeg meg bak så lenge man kan begrunne det man sier på en sannferdig og saklig måte.
En fri, sannferdig og saklig debatt, gjør at ulike meninger møtes. Så får det være opp til hver enkelt å ta et standpunkt.
Tekst: Andreas Guthe, ansvarlig redaktør.
