Når et barn rammes av flyktningkrisen, og må påta seg rollen som ansvarlig voksen, er det alvorlig. I 2016 var det totalt 320 asylsøkere i Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner med foreldreansvar, opplyser UDI. Hvordan kan norske myndigheter frasi seg forsørgeransvar til en person under 18 år? Hvem er det egentlig som sørger for at barna får en varm velkomst i Norge?
I disse dager pågår en flyktningstrøm i Europa som verden ikke har sett maken til. Strømmen er overveldende og massiv, noe som har resultert i en rekke tiltak i håp om å dempe den enorme ”bølgen” mennesker som inntar Europa – piggtrådgjerder i Ungarn og strenge grensekontroller er eksempler på slike barrierer som har blitt diskutert i internasjonale medier. UDI anslår at 8250 asylsøkere blir å komme til Norge dette året, omtrent dobbelt så mange asylsøkere sammenlignet med i fjor. Tross høye tall, er det lite sammenlignet med 2015, da hele 31 145 yktninger ankom Norge. Nå er situasjonen kritisk i land som Eritrea, Syria, Afghanistan og Irak, og samtidig er Somalia rammet av tørkekrise, noe som går ut over gårdsbruk, familien og deres barn. Den siste tiden har det likevel ankommet stadig færre asylsøkere til Norge, noe som ikke er overraskende når norske myndigheter stiller skyhøye krav til de som ønsker oppholdstillatelse.
Vi skal bare noen hundre år tilbake i tid for å finne nordmenn som forsøkte å finne lykken i et annet land. Jakten på noe nytt og bedre. Felles for alle emigrantene var et genuint ønske om å skape et levedyktig liv på andre siden av Atlanterhavet, i ”mulighetenes land”. Fra 1850-årene oppstod en massiv emigreringsbølge fra Norge til USA, som skulle vare helt til 1920-tallet. Fattigdommen i Norge steg, konkurransen mellom gårdene økte kontinuerlig, og alt dette skjedde parallelt med skyhøy befolkningsvekst. Emigrering var med andre ord eneste utvei for majoriteten som ønsket å overleve. Det høres kjent ut, gjør det ikke? Familier på gårder i utkantstrøk i Somalia får ikke avlet frem korn, og gårdsdyrene dør som følge av tørke. Omtrent 60 prosent av somaliere er avhengig av sine husdyr for å overleve. Dette er virkeligheten, dette skjer nå, i dag. Tenk på det, en gang i tiden var vi som familien på gården i Somalia. Det eneste vi ønsket for 200 år siden var å starte på nytt et annet sted. Ønsket om et nytt liv står like sterkt, om ikke sterkere i disse dager. Borgerkrig, fattigdom, elendighet og sult – dette er faktorene som utløste yktningkrisen.
Et høyt antall flyktninger har tatt den lange reisen hit. En av dem er 17 år gamle Majid Khalili. Majid er en av mange som har kommet til Norge, og har i likhet med andre flyktninger en traumatisk bakgrunn. Han kom hit helt alene, og ble tvunget til å påta seg rollen som selvstendig og ansvarsfull, selv om han i realiteten er mindreårig og regnes som et barn. Hva Majid har fått til på halvannet år i Norge er mildt sagt utrolig. Han har lært seg flytende norsk, fått seg gode venner, og gjør det veldig bra på skolen – han hører på norsk musikk, og liker å henge med vennene sine på fritiden. Han er akkurat som deg og meg. Majid er et strålende eksempel på en ung gutt som har blitt godt integrert i det norske samfunnet. Norge er hans hjem, og han føler en tilhørighet og identitet her – enn så lenge. Han hevder han er 17 år. UDI er uenig med Majid. De hevder han er 20 år, og derfor har han fått avslag på asylsøknaden sin. ”Jeg sitter fast i en slags hjelpeløshet”, sier han i P3-dokumentaren ”Avslått”. Dessverre er Majid er en av mange afghanske menn som må returnere til hjemlandet. I en undersøkelse gjort av Aftenposten i fjor kom det frem at 99% av afghanske menn mellom 18 og 34 år fikk avslag på søknaden det siste året.
Det er flere grunner til at Majid ikke fikk godkjent asylsøknaden. Forprofesjonelle saksbehandlere som jobber med en asylsøknad, krever arbeidsprosessen ekstremt mye ressurser og tid. Likevel tyder mye på at alderstesten til UDI i høy grad var avgjørende for avslaget til Majid. Metoden UDI bruker for å anslå alder er røntgenfotografering av tennene og en hånd, samt en svært omfattende intervjurunde. I april avsluttes røntgenfotograferingen av tennene, fordi UiO av faglige og etiske grunner ikke vil fortsette dette arbeidet for UDI. Fremgangsmåten i alderstesten har høstet kritikk fra blant annet legeforeningen, og dessuten hevder barnelege Ellen Annexstad at modningen i skjelett skjer tidligere hos samtlige folkeslag sammenlignet med andre. I tillegg understreker hun at skjelettet hos mennesker individuelt vokser i ulik takt.
Når det er barn som må lide på grunn av innvandringspolitikken i Norge, er det inhumant og grusomt urettferdig. Det gjør meg bekymret. Jeg er bekymret for at Norge har blitt til et samfunn som er omringet av en tykk isvegg som ingen kommer gjennom. Majid var sterk og modig da han forsøkte å kjempe seg gjennom isveggen, men lyktes dessverre ikke. En av de som har god tiltro til innvandrerne som kommer til Norge er (kanskje noe overraskende) Halvdan Sivertsen; ”og må drømmen du bær bli sann, sommerfugl i vinterland”. Majid er sommerfuglen i vinterland. Jeg håper han flyr videre og finner roen i et varmere land enn Norge.
Tekst: Nora Nussle Torvanger
Foto: Rebecca Jafari
