Vi i Unikum har tatt turen innom festivalen og anmeldt 19 artister og band i løpet av de to dagene Sørveiv holdt på.
Sørveiv er undergrunnsmusikken. De ikke fullt så kjente artistene står på forskjellige scener rundtom i Kristiansand. Dette er en herlig mulighet for musikkelskere å oppdage nye artister og band de kanskje ikke hadde kommet borti på en annen måte. Dette er også en ypperlig mulighet til å komme i kontakt med nye mennesker innad og utenfor kulturmiljøet i byen. Alle på denne festivalen ser ut til å være i kjempegodt humør, og det er lett å komme i prat om musikk og andre ting med menneskene rundt deg.
Her har det vært mye bra og noe ikke fullt så bra. Selv om ikke alle steder er like egnet til konsert eller til de som står på scenen, har det vært en koselig og opplevelsesrik festival! Vi gleder oss til neste år!
Sørveiv 2018 får i sin helhet terningkast fem.
PIKEKYSS
Pikekyss er et norsk Indie-pop band fra Oslo som har kommet ned til Sørlandet for denne festivalen. De spilte på Biscenen på Teateret, noe som egentlig hadde vært et perfekt lokale for dette nydelige bandet. Med de kule låtene som jeg gjerne har på mine egne spillelister vil det være fullt mulig å danse og synge med i dette lokalet. Dessverre står bandmedlemmene litt for stille på scenen, og da blir også publikum heller stående stille litt bak i salen enn å bli trukket frem av artistene selv.
Lyden er også veldig ujevn, så bare deler av teksten til låtene er mulig å høre. Dette er veldig dumt, for låtene er virkelig fine og morsomme, og kunne virkelig satt opp stemningen i lokalet. Det er tydelige fans i lokalet som er med på å skape litt stemning, men det når ikke helt opp.
Terningkast 3
Tekst: Mia Wright
SUNDAYS
Dette er den første konserten bandet fra København har utenlands, og det var fantastisk. Vokalist og gitarist Magnus Jacobsen har en fantastisk scenetilværelse og sammen med de andre i bandet får man en varm god følelse av å lytte til sangene. Sangene bytter på å gi meg gåsehud og å få meg til å riste både hodet og foten i takt med de fine tonene.
Folkemusikken er laget perfekt for intimscenene på teateret og der du sitter i de gode sofaene blir hele opplevelsen til en kosekveld du ikke vil skal ta slutt. Konserten er rett og slett som en varm kopp med kakao på en sen høstkveld. Jeg gleder meg til de tar turen tilbake til Norge.
Terningkast 6
Tekst: Mia Wright
UNDERGRUND
En ung rapgruppe fra Oslo-området. Dette var unggutene sin andre konsert, og det kunne man se på hvordan de sto på scenen. Sceneshowet inneholdt mye rot, men gruppa viste også mye energi. Sangene hadde en god beat og de jobbet veldig godt og synkront med rappen. Det finnes mye forbedringspotensiale her, men det var en god konsert. De startet med å være litt nervøse på scenen men virket til å føle seg mer hjemme mot slutten.
Terningkast 4
Tekst: Petter Jønholt
FINITY
Om du er typen som ikke kan fordra moderne jazz, vil dette musikalsk ensemble trolig få det til å koke greit i topplokket. Hos denne gjengen er det ingen som forholder seg til eksisterende rammer. Musikalske overraskelser og sjangerhopp kommer titt og ofte, gjerne ved flerfoldige anledninger i samme låt. Krevende å følge, men du etterlates stort sett med et digert glis. Særlig en uforglemmelig solo på tuba er med å vekke begeistring i salen.
Akkurat hvor man skal plassere denne eksperimentelle gjengen som kaller seg Finity, skulle undertegnende gjerne likt å vite. Med tre messingblåsere, en rutinert trommis med åpenbar jazz-bakgrunn, en DJ som scrubber vinylplater og sampler alt fra fuglelyder til opera og en som skifter jevnlig mellom flygel og synth vil man neppe kunne anklage noen her for plagiering. Konserten fortoner seg som et sukkersøtt eksperiment som fortsatt er i beta-stadiet. Om man klarer å rydde opp i den utydelige starten, rotete scenen og justere musikken slik at den oppleves noe mer tilgjengelig, vil ikke disse slite med å finne seg sitt nisjepublikum.
Stort sett kjempegøy, men Finity når har også perioder hvor rotet slutter å være sjarmerende.
Terningkast: 4
Tekst: Matias Smørvik
FRØY
Musikken var en stil jeg ikke har hørt før og sceneshowet hadde et hovedpunkt hvor de fortalte en norrøn historie om kjempen Yme. Musikken var en nokså merkelig kombinasjon av trompet, sang, gitar og bratsj. De kunne absolutt spille sine instrumenter, men i mine ører ble det litt for særegent. Jeg var dermed ikke det ideelle publikum for gruppen.
Terningkast 2
Tekst: Petter Jønholt
MICHAEL AUGUSTIN
I det lille konsertlokalet Vaktbua ble det fort fylt opp med mennesker når Micheal Augustine skulle på «scenen». Med god musikk og en artist som ville dra med folk til å danse ble stemningen i rommet fantastisk. Konsertopplevelsen var veldig bra, selv om det ble veldig varmt i folkemengden. Alle så ut til å kose seg og det gjorde jeg også. Det oppsto noen mindre tekniske problemer, men det lo artisten bare av og fortsatte showet. Til konklusjon var dette en herlig konsert som fort ble trang og intim.
Terningkast 5
Tekst: Petter Jønholt
BRENN.
Kveldens vinner
Dette mer og mindre “hipster-grunge” bandet var en av finalistene i Urørt og med god grunn. Bandet tok Unikums kulturavdeling med storm, vi vil uten tvil kalle det kveldens beste forestilling. Gruppa sjarmerte publikum med artige sanger, morsomme innslag mellom sanger og klarte å ha samhandling med publikum uten at det ble kleint og fælt. Disse kara ville ikke bare spille musikk for oss, de ville lage et fuckings show!
Bandet er et satirisk frontsymbol på norske privilegier, med sanger om mørketid i Lillehammer, eksamen du ikke leste til og de dedikerer sangene fast til de som ikke fullførte videregående på normal tid. Dette var ikke bare en konsert, det var en opplevelse. Humoren og stilen deres gjorde at vi endte opp med å stemple dem som musikkens svar på Elling-filmene; Sjarmerende, morsom og ekstremt vanskelig å ikke like.
Terningkast 6
Tekst: Mats Høimyr
IDA KUDO
Denne konserten var en avslappende og mer rolig affære som egnet seg ypperlig for en middels rolig utekveld. Sangene var litt hit or miss, hvor noen var veldig gode og utrolig tilfredsstilende å høre på, og noen som var … “okay at best”. Noe av dette kan skyldes den tekniske siden; en håndfull av sangene endte opp med å få så mye bass i seg at det var umulig å høre noe som helst annet. Sangene som ikke led av dette resonnerte også veldig godt med publikum, de rolige sangene puttet nærmest publikum i transe, mens de litt mer aktive sangene giret dem mer opp.
Tror oppriktig dette hadde vært bedre om de satte denne konserten i et av utestedene fremfor Teaterets biscene. Det hadde vært mye lettere å nyte disse litt mer rolige og trollbindende sangene om jeg kunne sitte å kose meg med det fremfor å stå rundt omkring i et rom. Dette er i bunn og grunn god aromamusikk som trekkes ned av måten det ble lagt frem på.
Terningkast 4
Tekst: Mats Høimyr
ROSSMAN
Rossman var planlagt som det uoffisielle finalenummeret for årets Sørveiv, og fra øyeblikket publikum slapp inn i salen var det flat pedal med en god blanding av bluesrock, rockabilly og i sann Rossman-tradisjon; bluegrass.
Godt valg for å toppe av festivalen med, siden de skapte god stemning og mye liv: det var ikke et menneske i salen som ikke danset, klappet, knipset eller trampet med.
De fremførte en håndfull kjærlighetssanger med utrolig fengende melodier og artige tekster om alt fra løpesko til mindre ansvarlige økonomiske valg. Det var veldig synlig at Rossman nok skaffet seg mange nye fans blant Sørveiv-publikumet den kvelden, i tillegg til de eksisterende fansene som allerede var der og gjorde at køen for å komme inn gikk helt ut på gata.
Sammen med musikken var det satt opp et stort og nøye koreografert lysshow og konfettikanoner. Disse effektene bidro til å lage mer liv og en veldig eksplosiv finale, men dessverre tilbrakte noen av de sterkeste lyskasterne i huset store deler av tiden sin pekt mot publikum, slik at samme hvor i salen du sto kunne du ikke se noe som helst annet enn det sterke hvite lyset, som om du hadde dødd og stirret inn i lyset på enden av tunnelen. Utenom det var dette en av de bedre konsertene på hele Sørveiv.
Terningkast 5
Tekst: Mats Høimyr
FRØKEDAL
Med en lavmælt, akustisk stil hadde Frøkedal æren av å åpne Sørveiv fredag kveld. Popup-baren Sabla bar, som uken i forveien fikk interiøret assosiert med et bordell i lokalpressen, fungerer kun sånn delvis som kultursted. Scenen er plassert ved hovedinngangen, noe som skaper forstyrrelser og uro like ved artistene hver gang noen ankommer eller forlater utestedet. Dette blir særlig synlig for en artist som denne kvelden omfavner singer/songwriter-delen av sitt repertoar. Frøkedal backes opp med keyboardist, mens lydbildet er strippet for alt annet enn det som er rent nødvendig.
Rent musikalsk oppleves konserten for simpel, uten at Frøkedals fremførelse evner å bære låtmaterialet. Konserten løfter seg noen hakk de siste ti minuttene, men kommer aldri inn under huden på undertegnede.
Terningkast: 3
Tekst: Matias Smørvik
KITE
Trioen i sludgebandet lykkes 100 prosent i å skape et nevrotisk depressivt lydbilde. Inne i Teaterets mørkeste kjeller bidrar omgivelsene til denne uhyggelige stemningen. Gulvet er hardt å stå på, alt rundt deg er sort og vinduløst – ingen smiler.
Når tunge basstrommer så til de grader får dominere gjør det sitt til at mange forlater stedet, mens de som står igjen ser ut til å sette ekstra stort pris på KITE sitt konsept. Bandet gjennomfører en godt sammenspikret setlist med flere musikalske høydepunkter. Stykkene bygges tålmodig opp, med tilfredsstillende forløsning. Kjedeligst er de kanskje når Metallica-referansene blir for åpenbare, men det er flisespikk.
Terningkast 5
Tekst: Matias Smørvik
LINDSJØRN
Vokalisten Ingvild Lindsjørn er 21 år gammel og kommer fra Hønefoss, men hun er en av de som har blomstret musikalsk den tiden hun har gått på rytmisk musikk på UiA. Jenta gir full guffe på scenen og sangene er kule poplåter du vil danse til. Konserten ble holdt på intimscenen på Teateret, noe som kanskje ikke var perfekt for akkurat denne artisten. På den lille scenen sto Lindsjørn sammen med bandet og i mesteparten av sangene var det også to backupdansere som var med på å gjøre dette til en konsert man heller burde stå og ha muligheten til å danse til.
Alle som er på scenen stråler energi og får det sittende publikummet med seg så mye som mulig. dessverre føltes backupdanserne mer som en del av en talentkonkurranse og ikke en konsert i dette lokalet. Det er også litt feedback fra høyttalerne som gjør at noe av vokalen forsvinner litt og helheten i de fine tekstene ikke kommer godt nok frem.
Terningkast 4
Tekst: Mia Wright
JARLE SKAVHELLEN
Bergensgutten er allerede et navn mange kjenner. Han tok seg en pause fra å turnere med Villagers og spilte i Brussel kvelden før han sto på Intimscenen på Teateret. Og vi er glade for at han kom. De fine sangene passer godt inn i lokalet, men også inne i stuen med et glass vin eller en god kopp te. Dette er musikk du koser deg med. Sammen med den vakre stemmen og cello-spillingen var det nesten så gåsehuden kom. Skavhellen hadde en grei kjemi med publikum, men det var lite å få fra resten på scenen og det hele nådde ikke helt opp til toppen. Men sangene får definitivt plass på mine spillelister.
Terningkast 5
Tekst: Mia Wright
RABAGAST
År etter år får Charlie’s Bar høre at det er for lite for mange av konsertene de spiller. Men for meg er dette en konsertopplevelse det også. Dette bandet var laget for et fullt lokale. De ga alt av seg selv på scenene og gjorde mye for å få publikum til å elske den halvtimen like mye som de gjorde. Oslobandet spiller god rock og har tidligere vunnet Ukas Urørt.
Det er litt for høyt inne i det lille lokalet og de mister dessverre noe av publikum på grunn av dette underveis. Dette er ikke bandet sin skyld og kunne vært løst med noen gode ørepropper. Det som kanskje ødelegger litt mye er at det dessverre er litt vanskelig å høre vokalen innimellom, men låtene virker utrolige fine og sjarmerende. Det er også en del støy fra høyttalerne, men selv med tekniske problemer er det ingenting som stopper de unge musikerne på scenene. Dette var moro.
Terningkast 5
Tekst: Mia Wright
NICKY WILLIAM
Med gode historier i sine sanger, en god dyp og mørk stemme og en rolig og god stemning gjorde dette et godt inntrykk. Sangene så ut til å treffe flere av tilskuerne, og man kunne se et hint av tårer hos noen. Konsertlokalet Vaktbua var veldig varmt og hadde en god duft av øl. Sceneshowet var ikke så imponerende, men sangene var gode.
Terningkast 4
Tekst: Petter Jønholt
MANDALAI LAMAS
Mandalai Lamas sitt show var amazing. Med bruken av en lysprojektor, som du kanskje husker fra barneskolen, med de gjennomsiktige arkene. Lamas lagde et veldig kult lysshow ved hjelp av denne projektoren, 2 glassfat og litt vannfarge, som gjorde showet visuelt spennende. Musikken var veldig bra, og fikk alle opp 2 hakk på stemningsskalaen. Konsertopplevelsen var en fryd for øyet, og musikken godt for ørene. Folk sang med på sangene og virket til å kose seg masse. Jeg hadde en veldig god opplevelse og syntes musikken var veldig bra.
Terningkast 6
Tekst: Petter Jønholt
SAUROPOD
Den lille Oslo punk-gruppa var en av de første til å spille på årets Sørveiv med en god blanding av hard og myk (yes that’s a thing) punk rock. Med både gamle og nye sanger holdt de tempen oppe fra de begynte å spille til deres scenetid var ute.
Det er tydelig at de har en stor following her på Sørlandet når Charlies bar endte opp med å bli så tettpakket med publikummere at noen endte opp med å stå i toalettgangen.
Gruppa har en god scenetilværelse og utnyttet lokalet for alt det var verdt under konserten. Glad for at jeg gikk hit av alle steder, for jeg føler jeg fikk en god pangstart på hele festivalen takket være Sauropod. Hørte på vei ut etter showet en godt voksen mann med snasen bart si “de burde jo faen meg ikke blitt stoppet nå da, var ordentlig i gang” og jeg tror ikke det var en eneste person der inne som var uenig med ham.
Terningkast 4
Tekst: Mats Høimyr
DARK TIMES
Beklager å måtte si det, men jeg føler at denne konserten startet overraskende langsomt. Den tok seg heldigvis fort opp igjen og innen sang 3 hadde gruppa skapt nok liv og røre i lokalene til at det så ut til å bli en god kveld på byen. På en måte jeg sliter med å forklare var dette en avslappet punk-konsert.
Det virket som om de hadde hovedfokus på at alle i publikum skulle ha en ”good time”. Gjennom vinduet så jeg mange som var på vei forbi ned mot konserter på andre steder stoppe opp på gata, titte inn og så bestemme seg for at de heller ville hit. Det er veldig sannsynlig at en del av deres sanger kommer til å finne veien inn på min egen spillelister fremover.
Terningkast 4
Tekst: Mats Høimyr
HORIZON ABLAZE
Blant Sørveivs festivalkonsepts største styrker er konsertlengdene som aldri overskrider de gitte 30 minuttene. Noen ganger gjenlater konsertene seg en følelse av at man så veldig gjerne skulle hatt litt mer. Denne beskrivelsen var særlig passende for svartmetallgjengen i Horizon Ablaze, som ikke ville slitt med å holde på publikum til godt over midnatt. Istedet ble konserten noe amputert.
Det lokale alibiet er høylytt, krevende og kompromissløse i sin fremførelse. Selv om teksten ikke bestandig er like lett å tyde, er bandets to vokalister dyktige formidlere av en historie om lidelse. Det er noe veldig selvhøytidelig og overdrevent med vokalistenes innlevelse, men de backes kraftig opp av nøye gjennomtenkte og helhetlige musikkstykker – og musikere som befinner seg på et høyt kvalitetsnivå.
Terningkast 5
Tekst: Matias Smørvik
.jpg){kind=link}