Da har Unikum vært til stede på årets Southern Discomfort og sett på noe av utvalget årets mørke musikkbegivenhet hadde å by på.
Fredag den 11. september åpnet festivalen på Kick med Mental Disaster, Triosphere og Rotting Christ. Den fortsatte på Onkel Aksel med Arkentype og De Saakaldte. Til tross for det solide navnet Rotting Christ har i metal verden, møtte det ikke opp mere enn 150. Showet de leverte var profesjonelt og deres lange erfaring kunne merkes i fremføringen på scenen.
Vi var også heldige å møte på to av bandmedlemmene til Rotting Christ, som bare et par timer tidligere fremførte konserten på Kick Scene, George Emmanuel og Vaggelis Karzis:
Har dere spilt i Norge før?
– Ja, vi har vært her mange ganger, med mange festivaler og ett show i det siste. Vi skal være med på Armageddon, og vi skal også fremføre i Trondheim neste måned. Norge er alltid et sted vi besøker, og vi trives veldig godt her!
Hvor lenge har det vært denne lineup’en i Rotting Christ?
– Jeg og George har vært med i ca. tre år nå, siden bass- og gitar spillerne forlot bandet. Gutta hadde en audition, og de valgte oss. De to andre har vært med fra starten.
Hvordan opplevde dere atmosfæren på konserten?
– Det var en veldig sterk opplevelse. Vi hadde ikke forventet så voldsomme tilbakemeldinger fra publikum, så jeg og resten av gutta er svært fornøyde med det vi så i kveld.
Så det var ikke mindre folk fra det dere var vant til?
– Vi leverer alltid vårt beste, og vi får alltid de beste vibes tilbake fra dem, selv om det er femti mennesker eller fem hundre.
Har dere noen ord å dele med deres norske fans?
– Holde ånden sterk, Black Metal ånden! Dette er stedet som Black Metal ble født. Så til band som spiller black metal; keep it up! Dere gjør en veldig god jobb!
Dag 2
Festivalens andre og siste dag åpnet med 3rd attempt, Guardians of Time og Primordial på Kick. Selv om publikum var i større antall enn gårsdagen, var fremføringen til Primordial veldig skuffende. Bandet som ble opprettet i 1987 var det første til å blande black metal og irsk folkemusikk. Vokalisten, Alan Avrill, hadde alvorlige problemer med sin opptreden og hele den musikalske opplevelsen ble en rotete blanding av toner, instrumenter og uidentifiserbare lyder som etterlot et inntrykk av et dårlig synkronisert band.
Den siste delen av festivalen fortsatte på Onkel Aksel med Cyanide og Madder Mortem, hvor vi traff på Lena Moen og stilte henne noen spørsmål.
Hva synes du er viktig med et slikt arrangement?
Jeg har alltid vært oppatt av å presentere noe lokalt, nasjonalt og gjerne internasjonalt. Det er ikke noe krav, men kvalitet er det viktigste selvfølgelig. Det er ikke bare meg som bestemmer hva vi skal bygge. Vi er seks stykker i troppen som kommer med forslag.Jeg får veldig mye mail og masse henvendelser hele tiden, og hører også på mye musikk. Det er en del jeg ikke rekker å høre på, men plukker gjerne det som kan trigge noe til å ville høre på noe nytt, noe annerledes, og samtidig vil trekke folk.
Vi prøver alltid å ha en god blanding. Vi har fått kritikk tidligere for å booke for mørkt og tungt de to siste årene. Men nå synes jeg at vi har gjort mye rett ved å komme innom flere sjangre.
Er du fornøyd med mengden av folk som har kommet?
Jeg ville gjerne sett at det skulle vært flere folk. Jeg vil ikke være slem, men Kristiansand er en vanskelig by å arrangere i. Vi har solgt mer til i morgen, men skulle likevel ønske det var flere. Det går bra for vår del da…
Så kommer det til å være Southern Discomfort til neste år også?
Uten tvil, men vi vet jo hvor utilregnelig det kan være her, så vi får legge oss på en liste som er litt lavere enn det vi vanligvis gjør. Men vi har veldig bra program for det om, vi klarer å få til veldig mye.
For å legge til noe helt på slutten, så får jeg oppfordre folk til å åpne ørene sine. Det er så veldig mye som skjer, så hører jeg likevel det er så mange som klager at det er så lite konserter. Så får jeg også oppfordre folk til å investere i konserter og booke det ene eller det andre bandet.
Ved besøket på Onkel Aksel, traff vi på noen Southern Discomfort fans og stilte de noen spørsmål:
Sofie Vatland:
Hva synes dere om festivalen, står den til forventningene?
– Ja, det er en koselig festival.
Hva synes du om årets line-up?
– Jeg synes det er ganske bra i år. Vi har vært her før, og i år er det bra.
Har du noen favoritter?
– Primordial.
Rune Omland:
Det er en veldig koselig festival med mange kjentfolk, god musikk og kald øl. Det er en kanon festival! Sånn musikkmessig er jo Premordial høydepunktet selv om vi så det sist for en måned siden. Rotten Christ var jo ganske bra de også.
En nagle i Bibelbeltet
En festival slik som Southern Discomfort har blitt en tradisjon som bør opprettholdes og oppmuntres.
Festivalen var en god blanding av forskjellige sjangre, og de fleste deltakerne kunne lett finne noe for å tilfredsstille deres musikksmak. Stemningen var mørk og elektrisk og musikken omringet hele plassen som en svart teppe som holdt alt annet ute.
En opplevelse vi gjerne anbefaler for de av dere på den mørke siden av musikk, men også for dere der ute som er modige nok til å forlate komfortsonen og oppleve noe nytt!
Ser deg neste år!
Southern Discomfort 2015
Tekst: Erika Erdös og Glenn Hausland – Send mail
Bilder: Glenn Hausland – Send mail
.jpg){kind=link}