Ingen gruppe er mer tilbøyelig til å si «jeg tar det i morgen» enn studenter. For mange fører dårlige uvaner til angst, stress og dårlig selvbilde.
På psykologispråket heter det prokrastinering når vi utsetter oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre, selv om vi vet at dette er uheldig og kommer til å slå dårlig ut senere. Prokrastinering skiller seg fra bevisst utsettelse ved at den er dysfunksjonell og uheldig. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø har forsket på prokrastinering og bekrefter at dette er langt på vei et studentsyndrom.
– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor stor forskjellen er mellom studenter og resten av befolkningen. De fleste undersøkelser viser at mellom 10 og 20 prosent av oss utsetter for mye. Når det gjelder studenter kan det være mer enn dobbelt så mye som normalen. Her spriker undersøkelsene fra 50 prosent og helt opp til 95 prosent i noen tilfeller.
Belønningsmønstre
– Hvorfor har studenter så mye lettere for å utsette?
– Det kan delvis skyldes at at du har veldig lange frister. Du har eksamener ved slutten av året, og flere bøker du skal forstå deg på innen den tid. Med en så lang tidshoristont inviterer man til å prokrastinering. Ungdommen er ikke så godt rustet til å planlegge. Samtidig kan studentlivet skape prestasjonsangst og forventningspress. Da blir gjøremålene raskt ubehagelige og man kan unnskylde seg med at formen ikke er helt på topp og utsetter derfor til i morgen, svarer Svartdal.
Han poengterer at grunnene til at man utsetter er mange, men i korte trekk handler det om at man prioriterer kortvarig glede fremfor det som vil lønne seg på lang sikt. For eksempel kan man utsette å lese en kjedelig bok for å se en spennende film i stedet. Ikke bare får du en belønning for at du slipper å lese boken, men du belønner deg selv nok en gang med å se en film som underholder deg. Andre ting som gjerne utsettes er tannlegebesøk, betaling av regninger, husrengjøring, legetime og fysisk trening.
Faller fra studier
– Noen har etablert en uvane som etter tid utvikler seg til å bli veldig sterk. Det starter med at man utsetter noe, kanskje uten at konsekvensene blir for store, før man gjør det igjen. Det er starten på en ond sirkel. Prestasjonene går ned og man begynner å tvile på egne evner. Da blir det vanskeligere å gjøre nye forsøk, man får angst og blir stresset, engstelig og litt usikker. Nærmest en ball som bare fortsetter å rulle, sier Svartdal.
SiA har et eget mestringssenter med profesjonelle fagfolk som hver dag møter studenter med psykiske problemer ved UiA. Psykiatrisk sykepleier Hellen Saga forteller at hun ofte lytter til studenter som sliter med å få ting gjort, men at dette gjerne er en følge av at man fra før av er nedstemt eller deprimert.
– Når et menneske er langt nede, er det enklere å utsette ting. Problemene tærer på, og man føler at man mangler overskudd, sier hun.
De tilbyr ukentlige samtaler for å hjelpe studentene med å fullføre studier og gjenvinne mestringsfølelse og motivasjon.
– Vi er veldig opptatt av at studenten lager en plan og følger den. Samtidig oppfordrer vi til å ikke forhandle med seg selv. Hvis en våkner og alt føles helt svart, så må man prøve å overbevise seg selv om å likevel legge ned en innsats og ikke bli liggende, sier Saga, før hun legger til:
– Men generelt er inntrykket mitt at de fleste studenter er gode på å strukturere hverdagen. Selv om en del faller fra, har flertallet god kontroll og om de kommer skeivt ut, så finner de en måte å hente seg inn igjen, og nå målene sine på.
Dropper ut
40 prosent av norske studenter fullfører ikke sin bachelor på normert tid. Professor Frode Svartdal tror at en stor andel av disse tilfellene kan spores tilbake til studenter med mangelfulle evner til å enten planlegge, eller å gjennomføre egne planer. Dermed vil ikke prokrastineringen bare ha en negativ effekt for den enkelte student sin helse og egenprestasjon, men samfunnet betaler også i form av ventelister på studier og at det tar lengre tid å få studenter ut i arbeid. Det finnes også en tydelig sammenheng mellom prokrastinørene og de som tilsendes inkassovarsler.
Når studentene skal ut i arbeidslivet, er det ulikt hvordan de håndterer sin nye hverdag. Mens enkelte skjerper seg fordi de ikke møter «noen bønn» hos sin arbeidsgiver, forteller Svartdal at mange andre har lett for å surre mye også i jobbsammenheng fordi de har tatt med seg uvanene fra studielivet.
Vil forebygge
I flere år har han gitt råd til både studenter og andre om hvordan de bør angripe sine uvaner. Hvilke råd som gis, avhenger mye av hva som er årsaken til å begynne med.
– Det er helt avhengig av hvor man står i landskapet. Du vil gi andre råd til en erfaren student som har tatt på seg for mange arbeidsoppgaver, enn til en fersk student som har med seg dårlige vaner fra videregående skole, eller en som føler seg umotivert. To helt konkrete råd vi gir er å dele en oppgave opp i flere biter, for eksempel at man skal lese så og så mange sider per økt, eller skrive et visst antall sider hver uke. Samtidig anbefaler vi ofte studenter å forsøke å registrere hvor flink man er i løpet av en dag, hva man får gjort og hvor mye tid som går med til andre ting. Da får man et mer realistisk bilde av seg selv og mye av løsningen kan ligge i et eventuelt svar der, sier Svartdal.
For de som i tillegg til prokrastinering sliter med angst eller depresjoner vil det være gunstig å få behandling for disse psykiske lidelsene.
Samtidig påpeker Svartdal at han tror forebyggende tiltak vil kunne ha adskillig større effekt. Blant annet ved å tilby studenter trening i studie-og læringsteknikker, selvregulering, stressmestring, planlegging, egenevaluering og andre ferdigheter som kreves i studiesituasjonen, noe han håper flere universiteter og høyskoler vil prøve ut.
Ved UiA holdes det ved starten av hvert studieår flere studiestrategikurs, med innleide kursholdere. Kursene er frivillige. Hellen Saga ved SiA Helse sier seg enig i at slike tiltak er nødvendige, og gjerne skulle vært mer omfattende.
– Jeg tror spesielt man kan tjene mye på å forberede studentene som kommer rett fra videregående skole. Det et stort gap fra det å hele tiden bli fortalt hva man skal gjøre, til å skulle strukturere alt selv, uttaler hun.
Slik unngår du å prokastinere
1. Lag en liste over viktige ting du må gjøre.
2. Vurder tiden du har til rådighet. Vær realistisk, ikke overoptimistisk eller pessimistisk. Tror du at du trenger to dager? Vurder igjen. Kanskje er det realistisk med to dager til0.
3. Del større oppgaver i mindre deler. Bruk små-skritt-teknikk og sett mål.
4. Bruk påminnelser.
5. Gi deg selv en belønning.
6. Overvåk arbeidsaktivitetene dine og juster der det trengs.
Tekst og foto: Matias Smørvik – Send mail
