Australia på 1920-tallet er et område som er lite vist på filmlerretet. Spesielt når det handler om overgrep mot urbefolkningen.
Sweet country tar plass i en verden tilsynelatende skapt av visuelle inntrykk fra borgerkrigens amerikanske sørstater og cowboy-western. Aboriginerene lever i slaveri, lånes bort til andre kveg-ranchere og blir utnyttet seksuelt. Dette er en film der urettferdigheten og frustrasjonen blir realistisk belyst.
Hovedpersonen Sam Kelly og hans kone er hjemmeværende på gården og «mesteren» deres er bortreist når en full nabo på jakt etter en rømt unge banker på døren. I selvforsvar dreper Sam naboen i det han bryter seg inn.
Kelly har drept en hvit mann. Flykten fra den tvilsomme loven og hevnen fra nybyggerene er det eneste valget han har.
Rollene er komplekse, motivasjonene er mange og du lurer hele tiden på utfallet. Overraskelsene er mange og man føler på en trang til å reise seg opp og slå til folkene på lerretet. Landskapet er storslått men det er noen langdryge scener som ødelegger litt. Tempoet er bare hakket for lavt i store deler av filmen, samtidig som man ber om mer tid til å fordøye inntrykkene.
En annen film som kan anbefales under samme tema er «Rabbit proof fence» fra 2002 som handler om to aboriginerjenter som flykter fra en tvunget kostskole i 1931 . Urbefolkningsbarn i Australia ble tatt fra foreldre og plassert i fosterhjem for å bli «Australiere» helt opp til 1980-tallet. Slik som samer i Norge ble fornorsket, skulle Aboriginerne siviliseres med tvang.
Behandlingen og diskrimineringen mot urbefolkningen i Australia er et sårt tema i et land der store deler av den hvite befolkningen har lukket øyne ovenfor grove overgrep. Urbefolkningen fikk ikke allmenn stemmerett før 1962. De ble heller ikke telt med i manntallet før 1967 da seksjon 127 av den australske grunnloven som ble fjernet. To år før mennesker landet på månen. I dag er forventet levealder drastisk lavere enn i resten av nasjonen samt kriminaliteten og stoffmisbruket høy i områdene der de innfødte bor.
Rå, hard og vanskelig å glemme er inntrykket som Sweet Country gir. De varer lenge etter at du har reist deg fra kinosetet.
Tekst: Bastian Wiik
