Fire år har gått siden opprørene som startet konflikten i Syria. Den arabiske dokumentaren Silvered Water, Syria Self-Portrait viser oss en brutal virkelighet preget av kaos og lidelse.
Den blir omtalt som poetisk. En krigsdokumentar bestående av mobilopptak hentet fra nett, de to regissørenes egne kameraopptak og regissør Ossama Mohammeds refleksjoner fra eksiltilværelsen i Paris. Et fragmentarisk innblikk i sorg, frykt, smerte, mot og et inderlig ønske om frihet, sett gjennom syrernes øyne. 92 minutter med tankevekkende ubehag for vestlige øyne. Silvered Water, Syria Self-Portrait er en annerledes dokumentar som setter de personlige historiene i fokus, og sjeldent blir man konfrontert så direkte med vold, lidelse og død som man gjør her. Det finnes ingen distanse. Ingen rom for å ta pause og trekke pusten, og ingen polerte bilder som gjør virkeligheten litt lettere å svelge.
Dokumentaren forteller historien om et land i krise, uten å legge vekt på bakgrunn og uten å forklare. Det man blir møtt med er nærbilder av de døde – av mennesker som nettopp ble filmet i live. Hestekadavre og forbrente kattunger. Voldtekt og drap. Ydmykelse, tortur og mennesker på sitt aller mest sårbare. Levende bilder som varer akkurat litt for lenge for oss som lever i et land hvor blod og desperasjon i gatene er så fremmed at det nesten blir for sterk kost å se det på en skjerm. Så sterk kost at det blir opplyst om at det er i orden å gå hvis man ikke orker å se hele, slik mange gjorde da dokumentaren ble vist i Oslo.
Bildene er brutale, slik hverdagen for millioner av syrere også er brutal. Det dreier seg om en dokumentar som presenterer krigens brutalitet så ufiltrert at det krever mye å ikke snu seg bort. Silvered Water, Syria Self-Portrait er en film som evner å skildre utrygghet og sårbarhet så intenst, og bringe konflikten så tett på, at det er umulig å gå uberørt ut av kinosalen.
Tekst: Linn Maria Larsen – nett@unikumnett.no
Foto: Hentet fra Silvered Water, Syria Self-Portrait
