Tag: skjønnlitteratur
-
Bokanmeldelse – En Nasjon i Sjakk
En mystisk og ukjent terrorist, et spill med sjakk hvor hver brikke som slås ut av spillet vil medføre døden for en samfunnstopp, en kidnappet statsminister med en tikkende bombe under seg – Dette er «En Nasjon i Sjakk». Av fjorårets tilskudd til den norske krimmen og thrillerkategorien innenfor skriftlig litteratur, kan vi finne en…
-
Dikt hjørne/Poetry corner: february
Ida Har barbert leggene og lagt leppestift krøllet hår mot nystrøket bluse eplebåter til frokost skjelver, røde porselen-lepper slår sprekker det raser i de innerste rom hvor mange søyler står igjen, sekunder har jeg nå Hodet i sola Jeg har hodet i sola mellom tærne mine haster mennesker forbi hverandre gjennom mørke gater …
-
Ny utgave: 2023, nytt studenthus og How to Get Bitches!
#LEDER: Blanke ark. Et typisk norsk utrykk assosiert med starten på noe nytt, et nytt forhold, en ny jobb, en ny by eller et nytt år. Når jeg først skulle sette sammen denne utgaven, var egentlig tanken at temaet skulle være mørke tider, et lite ordspill på lysere tider. Ikke fordi jeg ønsket en…
-
Azalea: Chapter 3
Chapter 3 – Drowned in an Ocean of Indolence She’s floating again, weightless, a cipher, into a sky which she fervently rejects, but in the endless pool of stars does she find comfort from a reality even more deplorable than the false promises of fantasy. The chain which keeps her bound to the anchor of…
-
Dikt: Bølge mot kyst
du er slik bølgene slår mot kysten føttene mine graver seg ned i sanden mens du drar meg inn sakte bølge etter bølge men ikke helt jeg er aldri helt din du er aldri helt min vi er på kanten slik bølge mot kyst
-
Poem: [reading / un-reading]
I read the poems written in the past years citesc poemele scrise în anii trecuți I reread them with a distorted attention le recitesc cu o atenție distorsionată I wish I had other words at hand aș fi vrut alte cuvinte pe care să le am la îndemână but, in truth, words are superfluous dar,…
-
Poem: Polarization
Polarizare de Paul-Daniel Golban necunoscutul împarte întotdeauna lumina în direcții opuse un funigel te îmbrățișează de mâini – vara cea dogoritoare a trecut iar soarele tot mai negru lasă treptat loc toamnei cumpătate un ochi zâmbește zăpezii – (iarna lumina surâde pe un fulg de nea) celălalt plânge după dispariția păsărilor care despart…