Den 22. november braker det løs på Rosegården Teaterhus, med premiere på Stine Sandnes sitt nye stykke “Kvinner og menn snakker sammen”.
Forestillingen blir satt opp av teaterkompaniet SVART TEATER, og vises over tre dager. Forfatter, sosiolog og dramatiker Stine Sandnes har tidligere mottatt gode tilbakemeldinger for sine verk Kvinnemonologene og Mannemonologene, og er nå tilbake i Kristiansand for å fortsette å spre verdifulle perspektiver rundt kjønnskamp i dag. I kulissene finner vi tidligere UiA-student Vibeke Gran, som står for regi, og er produsent sammen med Benjamin Åteigen. Gjennom 10 monologer tar SVART TEATER. oss med på historier om dating, incels, kamp om samværsrett og vold, i ett stykke fullpakket med tidligere og nåværende UiA studenter. Unikum var så heldige å få bli med på en øvelse, og fikk også prate med både Stine Sandnes og Vibeke Gran.
Vibeke Gran starter med å fortelle oss om bakgrunnen for stykket:
«Stykket er basert på anonyme intervjuer, som Stine Sandnes har gjort med ulike mennesker som lever i Norge i dag. Alle menneskenes historier omhandler kvinnekamp og mannskamp i dag, og hvilke fordommer og kamper de står i, i en moderne verden. Det starter med to ungdommer som har fått i oppgave på skolen at de skal forsøke å gi svar på hvorfor det er rekordmange single nordmenn i dag. Men i det de begynner å diskutere, oppdager de raskt at de snakker fullstendig over hodet på hverandre og hører ikke på den andre sine argumenter. Så får de en idé om at de skal samle mennesker med erfaringer og perspektiver som de mener er viktige å høre. Historier som kan være med på å nyansere den betente kjønnsdebatten. Stykket er egentlig en reise gjennom ulike menneskers liv.»
Videre forteller Gran om flere av de interessante monologene man kan få bryne seg på gjennom stykket. Blant annet kan tilskuere få oppleve en monolog basert på en som er incel (ufrivillig sølibat), men også monologer fra det andre siden av perspektivet, om en singel karrierekvinne. Unikum fikk observere en monolog om det å være far i kamp om omsorgsrett, og kan skrive under på at publikum virkelig får nye perspektiver på kjente samfunnsproblemer. Dramatiker Stine Sandnes fortalte også om hennes inspirasjon til å skrive stykket. Hun har blant annet hatt nær kontakt med enkelte av dem som monologene er basert på.
«Jeg skrev jo dette stykket, fordi jeg først jobbet med Kvinnemonologene og så med Mannemonologene, og så har jeg sett at det er en utvikling med menn og kvinner som krangler veldig på nett om hvem som er verst. Samtidig som vi ser at det er flere og flere som er single, og ufrivillige single, og det har bekymret meg litt. Både det at jeg ser at menn og kvinner er ufine mot hverandre, og at folk som er på Tinder, Hinge, eller diverse datingapper, ikke klarer å finne en partner, selv om de har veldig lyst. Jeg tror veldig mange drømmer om å møte noen, og så klarer de ikke det. Jeg synes det er litt interessant, så stykket er skrevet på bakgrunn av det. Man møter forskjellige folk, som i ulike grunner har havnet i de situasjonene de er i.
Stykket Kvinner og menn snakker sammen er høyst samfunnsaktuelt, og Stine Sandnes understreker at gjennom arbeidet med flere av stykkene hennes har man sett tendenser fra kjønnskamp fra den tiden. Kvinnemonologene (2017) kom i lag med #MeToo bevegelsen, mens med Mannemonologene (2020), var det fokus i media på ensomme menn og incels. Samtidig som hun har arbeidet med dette stykket har det også skjedd ting i media, som gjenspeiler tematikken fra stykket.
«Det er mest inspirert av at jeg ser menn og kvinner krangler veldig mye på nett, og er veldig stygge med hverandre. Det er en stor inspirasjonskilde. Man kan ha ekstremt dårlige erfaringer med det motsatte kjønn, men det blir feil å generalisere et helt kjønn på bakgrunn av noen dårlige erfaringer».
Regissør og produsent Vibeke Gran er også enig i at hun henter inspirasjon fra tematikkene og historiene i måten hun regisserer på. Disse dagene er stykket tidlig i produksjonen, og hun tilbringer mye tid med å utforske og gi liv til monologene.
«Jeg merker jo at det preger meg. Når jeg jobber med skuespillerne prøver jeg gjerne å snakke om hendelser som kan være relevante for tematikkene. Jeg forsøker egentlig å komme enda dypere i det. Å få frem menneskeligheten i monologene, for det er jo reelle historier»
Både Sandnes og Gran er enige om at stykket tar opp viktige men utfordrende temaer, og anerkjenner at det er enkelte ting man må vurdere før slike historier skal møte publikum. En av monologene i stykket handler for eksempel om en som blir seksuelt trakassert på en T-bane. Stine Sandnes forteller at det er historier mange kan kjenne seg igjen. Likevel er både Sandnes og Gran enige om at de ønsker å fortelle historiene på en sann måte. For selv om tematikken kan være sårbar, er det viktig at historiene blir fortalt, og at alle sine perspektiver blir hørt.
«Jeg har ikke tenkt noe sånn: er dette politisk korrekt? For det er jo folk sine egne opplevelser, og folk sier politisk ukorrekte ting i stykket.»
Vibeke Gran forklarer at de ønsker å ta opp utfordrende tematikk, men samtidig skape nyanserte perspektiver.
«Å sensurere historien er jo egentlig å sensurere virkeligheten, for det skjer jo. Jeg tenker at det er viktig å gi rom for disse perspektivene. Hvis man ikke tør i kunsten, hvor skal man tørre da?»
Lager teater med lokale talenter
Regissør Vibeke Gran er tidligere student på UiA, og har valgt å bosette seg i Kristiansand for å leve av kunsten. I Kvinner og menn snakker sammen finner vi mange nåværende og tidligere studenter ved universitet. Gran mener at dette er utrolig viktig for å vise kommende talenter at det går an å satse på en karriere innenfor teater.
«Jeg synes det er sinnssykt viktig at kunsten får eksistere her, og ikke bare i storbyene. Kunsten har en funksjon, og den fortjener å eksistere uavhengig av hvor du er. Jeg synes det er viktig å satse på lokal kompetanse. Å gi folk muligheten til å faktisk jobbe her, og vise at det er folk som kommer og ser forestillinger. Det er en interesse for det her! Man må ikke være i Oslo. Jeg har veldig lyst til å bidra til at flere kan jobbe her.»
Det store håpet for stykket er at det skal lokke et publikum, som vanligvis ikke drar og ser teater. Sandnes og Gran oppfordrer alle til å ta turen å se på, og de håper at dem som kommer og ser på, kan ta med seg noe i fra salen. Stine Sandnes ønsker at stykket skal bidra til at vi blir mer empatiske. At man skal kunne forstå noen andre, eller sin egen historie bedre, og kunne være omtenksom og lyttende til andre perspektiver enn sine egne. Likestillingsdebatten har blitt svært polarisert på nettet, og Kvinner og menn snakker sammen ønsker å vise publikum at disse historiene og meningene lever blant oss i Norge i dag.
Stykket har premiere den 22. november på Rosegården Teaterhus, så dersom du ønsker å lytte til interessante, nyanserte og inspirerende historier, anbefaler vi deg å ta turen innom.
