White Heart føles ikke på noe som helst tidspunkt som teater, selv om det kjennes som mye annet. Det føles som meditasjon, som kunst og som noe litt svevende, men allikevel er det nettopp teater det er.
28. februar 2020 har Agder Nye Teater premiere på sin første store forestilling; White Heart. I den anledning fikk vi lov til å snakke litt med menneskene bak prosjektet. Jeg fikk til og med se en prøve. Det er en liten gjeng kunstnere vi finner her på teateret. Magnus Sparsaas er regissør, selv om dette ikke er en hierarkisk inndeling. Alle samarbeider og er litt av hver rolle. Med seg har han Kristin Ryg Helgebostad, Sunniva Fliflet og Ingerid Frang.
Forestillingen foregår som et slags tankeeksperiment. Sparsaas forteller oss om hvilke teatergrep han har tatt, der forestillingen skal inneholde danseaktig bevegelser, meditering, publikumsinteraksjon og en hel del sand. Det kan kanskje høres skummelt ut for litt sjenerte publikummere, men vi blir forsikret om at det skal det ikke være, og jeg kan etter å ha sett en prøve bekrefte dette. Det interaktive er mentalt, som et tankeeksperiment der du tester deg og dine holdninger. Man kan altså kalle det en slags interaktiv introspeksjon.
Om man ønsker å lese på teaterets nettsider vil man se at forestillingen i stor grad handler om skyld. Skyld for hvite folk som drar på ferie. Forestillingen er lagt til et udefinerbart sydenland, en lekegrind for folk på ferie. Uten at vi vil avsløre for mye (for vi vil jo at dere skal gå og se forestillingen selv) kan vi si at dette naturlig nok er mye av grunnlaget for tankeeksperimentet.
Forestillingen foregår på to nivåer, det auditive og det visuelle. Det auditive foregår omtrent som en guidet meditasjon, mens det visuelle fremstår som en semiritualistisk bevegelsessekvens. Fliflet kommenterer også at de ønsker å utvide teaterbegrepet, gjøre noe eksperimentelt, men ikke utilgjengelig.
White Heart skaper et trygt rom for å stille utrygge spørsmål. Det er rom for egne meninger og tanker, egne svar på disse spørsmålene. Sparsaas sier at «Formen er en protest mot det vante og vestlige patriarkalske koloniserende måte å tenke teater på», og resultatet blir en abstrakt og flytende forestilling som samtidig åpner for alle og enhver.
White Heart har forestillinger på Teateret 28. og 29.februar.
Facebook-event her.
Tekst: Lina Maria Skullerud
