Vi går I skogen
Og bladene hvisker stille
Mosen følger bekken mykt
Som vi fulgte veiene du viste
Vi ler om byga af innsjøen
Og se på anden svømme vekk
Det etterlot et spor på vannet
Og svømte inn i solnedgangen
“Do you think he knows” spurte du om meg
Du visste ikke heller om sporene den etterlot
Som skjæren som sitter på treet
Jeg så skogen, byen, men du så meg
Byen skinner så klart
Men alt jeg ser er lyser ditt
Som fyrtårn på øy
Som fanget denne flørtepus
Så mye lærte jeg fra deg
Spesielt om meg selv
Mens du lærte meg disse norske ordenne
Som jeg dedikerer til deg
Jeg husker så godt
Hvordan du sa det på din egen måte
Da vi gikk tilbake:
“Me æ gjeng i skogen”
For you, who took me beyond words and helped me see the beauty of this land through your eyes. Thank you for guiding me with kindness and for showing me not only the language, but the land itself. I’ll always cherish our walks and all that you share along the way.
