Philip Korn skal ha takk for sitt innlegg «Appell for sekulærstaten» i nummer 1/2019 av Unikum. Den slags innlegg og påfølgende debatter tror jeg er viktig for en sunn og god utvikling av samfunnet vårt. Kritiske røster til status quo skal ikke hysjes ned men bli tatt på alvor og få utfordre oss til å gjennomtenke det vi holder på med. Ofte av gammel vane.
Jeg forstår Philip dithen av han vil kjempe for religionsfriheten, men at religion og livssyn hører til på hjemmebane, i privatliv og i menighet. Utøvelsen av religion hører i alle fall ikke hjemme på en vitenskapelig institusjon. Der er det et akademisk og forskningsbasert tankesett som skal prege det som skjer.
Jeg tenker at et universitet blir best om det favner hele mennesket, og da inkluderer jeg også politisk og religiøs overbevisning. Dersom vi skulle frakople vår personlige politiske, religiøse eller livssyns overbevisning, og kun forholde oss til en akademisk tilnærming, ville det bli en spaltet virkelighet, og det er aldri bra. Verken for mennesker eller institusjoner. Men vår religion eller vårt livssyn må tåle å utsettes for kritisk vurdering og nærgående spørsmål. Derfor mener jeg det er så viktig at både politikk, religion og livssyn blir synliggjort gjennom mennesker på universitetet slik at man kan få til en dialog eller en debatt om innhold og praksis. Det synes jeg høver godt i et livssynsåpent samfunn.
- Les også: Studentpresten: På Dypet!
Hvis vi ser på utviklingen i verden, legger vi merke til at religion ser ut til å spille en stadig viktigere rolle i nasjoners og enkeltmenneskers selvforståelse. Det gjelder både på godt og på vondt. Militante og ekstreme varianter vokser fram innenfor de fleste religioner, og da er det få virkemidler som er viktigere enn at det blir åpent innsyn og en åpen samtale om det som skjer. Få steder er bedre egnet til akkurat det enn universitetet.
For orden skyld kan jeg opplyse om at også jeg har en penis. Jeg veiver ikke rundt med den i tide og utide, men jeg er likevel mann her jeg ferdes på UiA. Ikke bare teoretisk og akademisk. Jeg er det med følelser, hud og hår. Og det synes jeg er ålreit!
Tekst: Hans Jørgen Wennesland, Studentprest
