Du trenger ikke alltid spise det sunneste av det sunne

Mange studenter sier det er vanskelig å spise sunt, spesielt på et studentbudsjett. Men det er langt fra umulig, svarer ekspertene.

På en av SiAs eldste studentboliger har beboerne samlet seg på felleskjøkkenet. Bordet fylles av grønnsaker, ost og pizzadeig i anledning en bursdag. Clement Ruilliere har funnet sin post ved rivjernet.

– Jeg er vegetarianer, så det styrer mye av det jeg spiser, sier studenten, som innrømmer at det ikke bestandig er sunnhet som står i fokus på middagsbordet.

– Jeg og noen venner startet noe vi kaller “fat society”. Vi lager masse fet mat sammen. Tacos, lasagne og mye salt og smør. Erasmusstudenter har jo ikke noe som helst av penger, da er det både billigere og mer sosialt å komme sammen for å lage mat, sier Ruilliere.

Vannflaske i sekken

Ernæringsfysiolog og kostholdsgrunder Heidi Ramfjord mener det er fullt mulig å kombinere en sunn livsstil og mager lommebok.

– Bruk mye linser, bønner og kikerter. Dette er billige og supersunne proteinkilder. Havregryn er også billig og en kjempegod kilde til karbohydrater og fett. Bruk frosne grønnsaksblandinger: dette er billig og nesten like næringsrikt som ferske grønnsaker. Kjøp ting som er på tilbud og lag middag for flere dager. Da sparer du penger, forteller Ramfjord.

Hun startet for fem år siden bedriften Kost for livet, som skal hjelpe deg med kostholdet.

Hun får støtte av førsteamanuesis i ernæring Elisabet R. Hillesund ved UiA.

– Det er absolutt mulig å leve sunt på et studentbudsjett. Smør deg en god matpakke, og ha alltid et mellommåltid og en vannflaske i sekken. Metter du deg på grovt brød, rimelige grønnsaker og frukt vil du ha gode muligheter til å kjøpe kjøtt og fisk av kvalitet. Du trenger ikke mye kjøtt og fisk hver dag, sier hun.

Både Hillesund og Ramfjord mener det er noen matvarer du kommer langt med å ha i skapet hvis du vil leve sunt og billig.

– Grovbrød og melk. Dette er skikkelig gode basisvarer. Du må supplere med litt kjøtt, fisk, grønnsaker og noe fett, men man kommer faktisk langt med bare de to, sier Hillesund.

Egg kan brukes til mye

Ramfjord mener vi alle også burde ha egg hjemme. Hillesund er ikke uenig, og legger til at egg hører hjemme i samme kategori som kjøtt og fisk.

– Egg er en veldig næringsrik matvare som du kan bruke til mye. For eksempel til å lage pannekaker og omelett. Som er lettvint og rimelig middagsvariasjon supplert med salat og litt grønnsaker, legger Hillesund til.

Begge ernæringsfysiologene legger seg bak Helsedirektoratets sine kostråd, men har bekymringer og tanker.

– Det ligger lang forskning bak disse rådene og jeg mener de er gode, forteller Ramfjord, men hun mener kostrådene har litt for mye karbohydrater. Dette er Hillesund uenig i.

– De karbohydratrike matvarene som helsemyndighetene ønsker vi skal spise mer av er bra. Vi trenger de næringsstoffene som kornprodukter, frukt og grønnsakene bidrar med. Vi må også vite at det er veldig få som faktisk følger rådene fra Helsedirektoratet. Jeg er helt overbevist om at om ere hadde fulgt disse rådene hadde vi hatt en bedre folkehelse i Norge.

–Spis restene

Diskusjonen rundt kjøtt er nok en vi aldri blir helt enige om. Det er stor enighet om kjøttforbruket gjør med miljøet , men hva det gjør for kroppen er det en stor uenighet om. Hillesund mener mange av oss kan ha godt av å redusere kjøttinntaket, men at litt kjøtt er bra fordi det inneholder vitaminer og mineraler som det kan være vanskelig å få nok av i et vegetarisk og spesielt et vegansk kosthold.

– Vi trenger ikke så mye kjøtt. Vi kan alle ha godt av en vegetardag i uken. Og en god tommelfinger-regel er at det kun skal være kjøtt, fisk eller egg på en tredjedel av tallerken vår. Resten skal være en del grønnsaker eller frukt og den siste delen med for eksempel pasta, brød eller ris.

Ramfjord forteller at rødt kjøtt burde begrenses og at vi spiser for mye kjøttdeig.

Begge to mener det samme som helsedirektoratet. Fisk burde få en større plass. 2-3 fiskemiddager i uken burde være en del av matvanene våre.

Noen enkle leveregner fra Ernæringsfysiologene:

– Lag gjerne mat for to dager. Spis restene. Gjør gjerne noe annerledes med grønnsakene dagen etter. Spiser du kokte poteter en dag, lag stekte poteter dagen etter, sier Hillesund før hun fortsetter:

– Ikke hver redd for melk. Det er en myte at flesteparten av oss ikke tåler melk. Selvfølgelig er det noen som ikke tåler det, men for de som gjør det er melk og ost en viktig og naturlig del av kostholdet.

Dropper “moterådene”

Hun nevner også at det gjør oss godt å bruke tid på mat og måltider.

– Ta et matlagingskurs for å få noen ideer om middager og hva du liker, putt litt energi inn å lære om hva kroppen trenger. En annen ide er å samle ven- negjengen, kollektivet eller medstudenter til et måltid. Kanskje man kan ta en dag i uken hvor dere samles og bytt på hvem som lager maten.

Ramfjord forteller at vår egen sunne fornuft kommer vi langt med.

– Ikke følg alle ”moteråd” som dukker opp via sosiale medier. De statlige rådene er gode. Sørg for å ha mye grønnsaker i kosten, poteter er ikke far- lig. Belgfrukter og havregryn er helt topp, sier Ramfjord.

Hillesund påpeker at man ikke alltid trenger å velge det sunneste av det sunne.

– Ta gode hverdagsvalg. Vær litt forutseende. Planlegg dagen. Ta med deg en matpakke. Ha frukt og nøtter i sekken. Da vil det være lettere å holde seg unna fristelser, sier Hillesund.

– Bør trening være en viktig del av hverdagen vår?

– Helsedirektoratet sitt råd om 30 minutter aktivitet er et realistisk mål for de este. Hvis man spiser godt, får nok mat og passer på kroppen din så orker man å bevege seg mer. Da kommer også aktivitet litt spontant. Et godt kosthold vil gi oss mer energi. Med mer energi har vi lyst til å bruke den. Vanlige hverdagsaktiviteter gir oss mye. For eksempel å sykle, gå og til og med å ta bussen til steder du skal gjør mye, forteller Hillesund.